Oppdatering med bilder

Holder på å gjøre om «bloggverden» om dagen men tenkte å gi dere en oppdatering i mens. Vi koser oss i varmen som mamma og pappa for lille Thea Emilie. Hun er stort sett veldig snill og grei – men har sine perioder… Her er noen skrytebilder!
.

Slapper av i vognen sin i sommervarmen
.

Slapper av hos mamma
.

Fornøyd etter kveldsbadet
.

Skjønningen <3

Thea Emilie har kommet!

Plutselig var hun her… Vannet gikk 11. juni kl 03:35 og 13 timer senere kom Thea Emilie til verden på Ullevål Sykehus kl 16:45. Hun veide 3522 gram og var 52 cm lang. Vi var på sykehuset frem til søndag klokken 11 – da kunne vi endelig ta henne med oss hjem og det var veldig deilig.
.
Thea Emilie har i sine første levedager oppført seg veldig eksemplarisk!! Hun gråter VELDIG sjeldent, sover store deler av døgnet og spiser godt. Så godt at jeg har virkelig overflod av melk.
 .
Flere oppdateringer og sånn kommer etterhvert, men akkurat nå om dagen er det liksom henne som gjelder, og ikke blogging. MEN så klart skal jeg holde dere oppdatert og prøve å blogge så mye jeg kan.
Her kommer noen skrytebilder av den nydelige prinsessen vår!
.
 

How we met…

Flere har ettertspurt denne historien… Og her kommer den!
Den ble LANG (var moro å skrive og mimre… Hehe)
. . . 
Året er 2004, jeg er 14 år og skal stå til konfirmasjon! 23. – 25. januar skulle det være konfirmasjonsleir for oss konfirmanter og spenningen var så klart STOR i forbindelse med denne. For hva er vel ikke bedre en leir når man er 14 år og liker alt som er av gutter? På slike plasser kryr det jo av gutter!
.
Mannen min (som forresten heter Magnus for dere som ikke har fått med dere det…) var på dette tidspunktet 16 år og spilte i trommer i bandet som hadde ansvar for musikken på denne leiren! Og som 14 år gamle jenter ALLTID gjør så blir så klart eldre gutter som spiller i band det STORE forbildet!!
.
Under første samling på fredag synes jeg det var noe kjent med gitaristen i bandet (Christer het han…) og innser etterhvert at jeg hadde mødt han før og så klart vært «stormende forelsket» i han (som jeg brukte å bli i de fleste på den tiden… Var vel det man virkelig kan kalle guttegal) Hadde jo ikke fått noe respons fra Christer!!
.
Etter samlingen var kiosken åpen og jeg og de andre jentene fra min gjeng stilte oss i kø. Da observerer vi Christer og Magnus stående litt bortenfor køen å diskutere! «Gjør det du!», «Nei, du gjør det – du vet hvem hu er!», «Ja – akkurat derfor gjør du det!!». Så kommer de to 16 år gamle guttene rolig mot køen «Hei!» – sier Magnus og før jeg i det hele tatt rekker å svare har begge tatt beina fatt og løpt langt av gårde! Jeg synes jo så klart dette var VELDIG stas og fniste som aldri før slik 14 år gamle jenter bruker å gjøre!!
.
Fredagen gikk sin gang og hele tiden prøvde jeg å se etter disse to bandkjekkasene – uten hell. Da vi skulle legge oss gikk jeg og ei venninne bare ut for å trekke litt luft før vi skulle legge oss på de mest trange og svette rommene noen gang! (Typisk leirsteder…!!) Mens vi står på utsiden kommer de gående, med hver sin gitar mens de synger «Knocking on heavens door!» – SMELT!! Smilte litt gjorde de begge før de gikk videre…
.
Lørdagen gikk sin gang og det skjedde egentlig ingenting før på kvelden. Da var det middagstider, og det var taco på menyen! Jeg satt med min venninnegjeng da jeg hører en sjelvende stemme bak meg si: «Er det ledig her eller?». Og ledig var det jo, og da jeg så at det var Magnus «den kjekke trommisen» så var så klart gleden MEGET stor! Det er vel ingen hemlighet og ingenting å legge sjul på at taco er ikke det mest sjarmerende å spise når man skal prøve gjøre et godt inntrykk hos det motsatte kjønn… Men… Slik var det nå i alle fall! Vi gaflet i oss taco! Etter middagen var det en gjeng som dro i gang en lek! Blunkeleken! (Jentene sitter på stoler i ring, og guttene står bak. Den med ledig stol skal blunke til en jente, og jenta skal prøve å komme seg til den ledige stolen uten at gutten bak kan holde henne fast!) Magnus blunket så klart alltid på meg – slik at jeg alltid satt ved han. Kameratene til Magnus sto bak og spilte gitar og sang «When you say nothing at all…» for å hjelpe til med stemningen! Skikelig kleint!
.
Etter leken husker Christer tak i meg. Vi går inn i en peisestue hvor vi blir sittende å prate i 1-2 timer! Etter en god stund begynte jeg å ville treffe Magnus igjen, og vi ble enige om å finne han, noe vi gjorde. Jeg ble sittende sammen med gjengen til Magnus (musikerne på leiren og noen ledere) utover kvelden. Vi pratet, lo og sang «gamle slagere». Jeg satt ved siden av Magnus i sofaen og sakte med sikkert gled armen hans fint bak meg mens jeg sakte men sikkert kom nærmere og nærmere han! Flere ganger i løpet av kvelden spurte Magnus om ikke vi skulle «opp å gå litt?!» og da gikk vi opp i 2. etg hvor en kamerat av han satt å spilte data. «Kan ikke jeg få en klem» – spurte han om da. Og klem – det fikk han, opp til flere ganger!
.
Det ble natt og vi skulle se på film, kvinnen i mitt liv ble det. Og siden «uheldigvis» det ikke var flere ledige stoler ble jeg sittende på fanget til Magnus. Under filmen kysset han meg!
..
… Så var det natta, og søndag morgen var det to litt sjenerte personer som møtes til frokost. Det var på søndagen jeg fant ut at det hadde vært et veddemål inni bilde. Christer og Magnus hadde veddet om hvem som fikk meg først på kroken. Men det ble Magnus som vant. Så var leiren over og det var på tide å dra hjem. Vi bodde 1 – 1,5 time fra hverandre og jeg skal innrømme at jeg tenkte: «Ja – det var siste gang jeg så han igjen!». Men da vi kom begynte vi å ringes på telefon hver dag og det tok ikke mange dagene før jeg skjønte at denne gutten han var virkelig spesiell.
.
Magnus kom til meg to uker senere og vi ble bedre og bedre kjent ved å prate i telefon hver dag. Jeg merket at jeg forandret meg veldig som person også, ble ikke så fjortiss lengre – men mer voksen og brydde meg ikke om ALLE guttene som fantes på kloden, men kun mer og mer om Magnus! 1. mars 2004 erklerte vi oss som kjærester. Avstandsforhold funket egentlig ganske greit og vi prøvde å møtes så ofte vi kunne. Hver helg som regel, men av og til annahver. Sommeren 2006 flyttet jeg nedover dit hvor han bodde. Jeg var nå 17 år. 11. august samme år gikk Magnus ned på kne å fridde til meg. Da hadde vi vært sammen 2,5 år og vi var sikre på at det skulle ikke være andre enn oss to. Vi var skapt for hverandre, så svaret ble så klart ja.
.
Nøyaktig ett år senere, 11. august 2007 sto jeg som brud. En helt fantastisk dag jeg aldri glemmer. Etter 3,5 år sammen ble vi mann og kone. Ja – jeg var ung, kun 18 år og han var 20. Men vi elsket hverandre og det er grunnlaget for ekteskap uansett alder! Sjansene for at det går bra eller dårlig er de samme uansett alder! Vi hadde i løpet av ungdomstiden og den tiden vi hadde vært sammen opplevd både mange gode og onde dager sammen alt, og vi var enige om at vi ikke ville leve uten hverandre. Vi flyttet til Oslo 1,5 uke etter bryllupet.
.
1,5 år etter bryllupet, 20. oktober 2008 tok jeg en test og jammen var jeg gravid og nå blir vi snart en familie på tre og jeg har aldri hatt det bedre.
.

Magnus – jeg elsker deg mer og mer for hver dag!! Har virkelig fått meg en knakende god mann, kunne ikke fått det bedre.

Uke 38

Vår lille prinsesse har nå rundet rundt 3000 gram (3 kg) og er ca 46 cm lang. Det er rundt 1 liter fostervann rundt henne. Koordinasjonen er så velutviklet at hun kan gripe tak i ting med fingeren. Thea lagrer næring til å kunne klare den anstrengelsen fødselen er. Nå gjøres kun finpussen mens hun fortsetter å legge på seg og gjør seg klar til å bli født. Hun vil ikke lengre regnes som prematur dersom hun skulle bli født nå. De siste ukene kommer hun til å vokse saktere. Laget av vernix er i ferd med å forsvinner, men noe vil sannsynligvis være tilstedet og kan hjelpe til under fødselen.

… En tur på føden igjen!

  Jeg må innrømme at snuppa har vært VELDIG rolig om dagen!! Har ikke vært sånn tidligere… Føler jeg ofte må «mase» på henne for å få henne til å gi meg et lite dytt eller litt bevegelse! Før kunne hun sparke selvom jeg gikk eller gjorde andre ting, nå kjenner jeg henne kun om jeg sitter/ligger stille og ofte må jeg dytte henne i gang…! Før var hun veldig aktiv når jeg lå å senga, sparket og sto i. Nå er hun veldig rolig om natta synes jeg. Prøvde i dag å spise is, drikke søtt, spise sjokolade, dytte i henne… Men hun var så INNMARI rolig… Ringte derfor føden og fikk beskjed om å komme ned til kontroll med en gang. Så da dro vi dit i ni tiden i kveld… Nå er vi tilbake!
.
Fikk beskjed om å møte på poliklinikken på Ullevål hvor det var to stykker som «behandlet» oss. Begge var utenlanske så de var ikke like lett å forstå.
.
Først var det CTG-registrering og sparketest. I løpet av sparketesten som foregikk over en halvtime mens jeg pempet i meg iskald, søt saft ble det kun registrert firesmå spark (bare bittesmå bevegelser) I tillegg mens vi satt der la jeg VELDIG godt merke til hjertelyden til jenta vår – synes den var INNMARI ujavn!! Også kikket jeg på CTG-aparatet for å se om jeg skjønte noe av det og trur jeg fant det som viste hjertelyden (helt til venstre på aparatet) og jammen fikk jeg sjokk da verdiene på det var helt nede i 100, og helt oppe i 170 i perioder, og ellers gikk veldig mye opp og ned. MÅ jo ha vært det som viste hjertelyden!!?? Jeg ble så klart kjempe redd og kjempe bekymret da vi hørte hjertet slo VELDIG uregelmessig og vi så disse verdiene bare sank og hevet seg om hverandre. Spurte hvorfor det var slik, og hun svarte bare «det er helt normalt!» ER DET VIRKELIG DET???? Jaja… I alle fall så ble vi ferdig med CTG-testen, og hun sa at det vistnok så fint ut.
.
Blodtrykket ble målt og det var bra sa de. SÅ skulle vi ta ultralyd! Og da jeg lå på benken og han startet å kikke så spurte han hvem uke jeg var i. Jeg er 37 fullgåtte uker i morra svarte jeg. «Åj, du er det ja… Okai… Fordi her har vi en baby som ligger i seteleie!!» – sier han. «HÆ??? Hodet lå jo ned og var festet da vi var på kontroll 29. mai» – sier jeg i SJOKK!! «Hm, la meg sjekke igjen… Ja, se her – hodet ligger vist ned det ja!» – sier han mens han sjekker fort om det var bevegelig, noe det vistnok var!??!! Så nå er plutselig hodet ikke festet alikevel da!! Noe jordmor sa det var den 29. mai! ER det rart man blir forvirret?? Først er hodet beveglig, så er det festet, så er det plutselig seteleie, så er det plutselig IKKE seteleie, også er det ikke festet alikevel!!! BLÆÆÆÆ!!! Spurte han hva jeg skulle gjøre dersom vannet gikk, siden hodet ikke var festet (man skal jo legge seg ned dersom hodet ikke er festet ved vannavgang! «Vannet går?? Du har jo ikke termin før om tre uker – så ikke tenk på det!». HALLO??? Hva er det for en beskjed å få, det KAN jo skje at man føder før tiden og at vannet går…??
.
Forklaringen hans var tilslutt at «alt ser bra ut!» og at grunnen til at jeg kjente mindre spark var ANTAGELIG at morkaka lå på fremre vegg!
.
……… Så nå sitter vi her! Alt er bra sier de, men alikevel er vi kjempe forvirret og litt i sjokk etter møtet med fødeavdelingen i dag. Virket som han hadde litt dårlig tid under sjekker, og hastet igjennom og pratet fort og uklart! Fikk jo fint forklaringen da han var ferdig med oss og han sa god natt til hun andre – han var altså ferdig på vakt og skulle hjem – DERFOR dårlig tid tydeligvis!
.
Trur jeg må ringe jordmor til uken å prate med henne… Ble jo egentlig bare mer forvirra av denne sjekken. Er det virkelig normalt med så få spark når man pemper søt saft, jeg har spist sjokolade og alt sånn… Hva skjer med den hjertelyden, og hva i huleste skal jeg tru på når det gjelder leie på babyen!!
.
BLÆ!!!!!

Nytt magebilde

Da ble det etterlyst nytt magebilde gitt! Hehe. Her er magen tatt i dag samt en samling av alle magebildene fra uke til uke! Moro å se, og rart å se bilde fra jeg var 4 uker! Har jeg virkelig vært så liten??
.

 .
Ellers koser jeg meg med permisjon nå! Rart å ikke være på jobb! Nå er det bare å slappe av og lade opp til lille jenta kommer! Jeg gleder meg!