Kyllingsnadder

Helg er tid for kos, og noe av det jeg forbinder med kos er deilig mat. For en stund siden kjøpte jeg kyllingvinger fra varmdisken da jeg var å handlet. Jeg viste ikke helt hva som kunne være godt intil så jeg måtte tenke litt på eget initiativ – og jammen ble det en suksess. Dette er en rett vi spiser ofte hvis f. eks man ikke rekker å spise middag før litt utpå kvelden. God middagssnacks som ikke er veldig tung for magen!
.
KYLLINGSNADDER
.
Du trenger:
 ♥ Kyllingvinger (200-250 gram pr person ca)
♥ Tortilladip fra Maarud
♥ Rømme
♥ Hvitløksbaguetter
♥ Tomater
♥ Ost
♥ Pizzakrydder
.
♥ Start med å bland dipen med rømme.
♥ Skjær hvitløksbaguettene (DENNE typen) slik baguetten er «merket» opp.
♥ Legg baguettene på et stekebrett med papir.
♥ Skjær tomat i skiver og legg på baguettene (om det er store tomater kan det lønne seg å dele skivene i to deretter slik at de ikke går alt for mye utenfor baguetten).
♥ Legg på en skive ost på vært bit og strø over med pizzakrydder.
♥ Stek i ovnen på 200 grader i ca 10-15 minutter.
♥ Samtidig varmes kyllingvingene i ovnen
(Vi synes det er best med kyllingvinger fra varmdisken i butikken!)
.
♥ Spises ved å bruke hendene (ja, dette er grisete fingermat så har papir klart!)
♥ Dupp kyllingvingene og baguettene i dip. NAM!
:

Thea sine favoritter

Nå har vi gjort om litt på matrutinene til Thea Emilie igjen. Vi har nemlig innført brød noe Thea ELSKER!
.
Så nå ser dagen hennes ca slik ut når det gjelder mat:
06:00 – Morsmelk
09:00 – Grøt med fruktsmak og morsmelk før hun skal sove
13:00 – Brød med leverpostei (skal snart innføre annet pålegg) og fruktmos.
16:00 – Middag
19:00 – Kveldsgrøt og morsmelk

Thea sine favoritter:



HAR BARNET DITT NOEN FAVORITTER?

Gjestebloggere: Det å bli mamma

Det å bli mamma er det største jeg har opplevd i livet – det er det som regel for de fleste. Men alle opplever det nok forskjellig og vi har alle forskjellige utgangspunkt. Derfor har jeg samlet seks mødre med forskjellig livssituasjon til å fortelle litt om hvordan de har opplevd akkurat dette. Først må jeg bare få lov til å rette en takk til dere som sa ja til å skrive dette, det jeg setter stor pris på at dere tok dere tid til det :)
.

Rebekka Fj. Mæla(20 år)

«Hell i uhell»
– mamma til Thea Emilie (8 1/5 mnd)

11. august 2007 giftet jeg meg med Magnus. Vi flyttet til Oslo og koste oss veldig sammen der, vi opplevde mye og vokste på mange måter. Begge har alltid vært glad i barn og vi har alltid vært åpne og pratet med mye om at en dag skulle vi selv få barn. Vi ønsket at vi begge skulle være ferdig studerte og i fast jobb for å skape trygge rammer rundt barna. Men man kan ikke alltid planlegge livet – det har vi erfart. Tross iherdig p-pillebruk tok jeg en graviditetstest da mensen var fire dager forsinket – 20. oktober 2008 fant vi ut at vi skulle bli foreldre. Vi fikk sjokk og det tok tid å vende seg til den nye tanken. Bekymringer over at vi kanskje ikke klarte å ta vare på den lille babyen, hadde vi råd til dette og mange andre tanker surret i hodet. Men da vi satt oss ned, pratet sammen og sjekke litt rundt fant vi fort ut at dette barnet kom faktisk ikke til å få det aller værst alikevel. Etter et svangerskap med mye kvalme, bekkenvondt og mye stress var jeg veldig klar for å få Thea ut.

11. juni 2009 – 2 1/5 uke før termin valgte Thea Emilie å komme til verden. Det vi trudde vi hadde forberedt oss så godt på var ikke så godt forberedt alikevel. Man kan ikke forestille seg hvordan det blir. Og det er ikke en dans på roser. Ammingen er en utfordring, døgnrytme er en utfordring – men den følelsen av å ha et eget barn er en følelse som ikke kan beskrives. Den nydelige lukten, den myke huden, siklevåte kyss og herlig latter – det går følelsene mine til å renne over. Merker jeg er blitt ekstremt sentimental etter jeg ble mamma, skal ikke mye til å røre ved meg. Er så stolt av henne… Bare små ting hun gjør og lærer seg er så stort for meg. Det er så nydelig å våkne til babypludring og det er så herlig å gå å hente henne om morran – med et stort glis om munn.

Ingenting kan sammenlignes med å bli mamma. Det er så alt for fantastisk! Selvom ikke dette var planlagt var det den beste utplanlagte tingen som noen gang har skjedd meg. Hell i uhell – virkelig.

Sunniva Solheim (25 år)

«Alenemammaen»
– mamma til Sofie (9 1/5 mnd)»

Midt i september 2008 våknet jeg plutselig en morgen å tenkte ”Hjelp, jeg tror jeg er gravid!”. Jeg løp på apoteket å kjøpte en graviditetstest, og der var det en veldig sterk og en veldig svak strek. Jeg var gravid! Min første reaksjon var panikk. Jeg og barnefaren var ikke sammen, han skulle samme dagen av gårde på en 9 måneders lang reise rundt i verden, og jeg hadde absolutt ingen planer om å bli mor enda. Selv i panikken og redselen slo aldri tanken om abort meg. Jeg hadde et lite menneske som vokste i magen min, og det skulle få livets rett. Jeg hadde mange tanker og redsler angående å bli alenemor opp gjennom svangerskapet, men etter hvert som tiden gikk ble jeg mer og mer vant til tanken. Det gjorde meg ingenting lenger.

Natt til 8. Mai 2009 gikk vannet mitt, nesten 1 måned før termin. 1,5 døgn senere kom verdens vakreste Sofie til verden, gjennom keisersnitt. Jeg er en av de heldige som fløyt rundt på en lykkerus i lang lang tid etter at jenta kom til verden. Jeg var så lykkelig og stolt over å ha satt til verden en så nydelig skapning. Alle bekymringer om å være alene ble borte så snart jeg så min lille datter for første gang.

Nå, 9,5 måned senere ser jeg tilbake på tiden som har gått med glede og et smil. Vi har hatt våre utfordringer, og til tider har det vært tøft å være alenemamma. Det sosiale livet mitt kan ikke sammenlignes med det jeg hadde tidligere, og prioriteringene mine har forandret seg totalt.

Heldigvis har pappaen til Sofie vært til stede i livet hennes, og han er en god og snill pappa for henne. Min familie har vært fantastiske og veldig forståelsesfulle. De stiller opp og hjelper til når det trengs, de oppmuntrer og trøster meg når det trengs. Men mest av alt, de gleder seg sammen med oss, og de store og små stegene vi gjør i livet.

Jeg tror ikke det er mange små piker som drømmer om å bli alenemor, og det gjorde absolutt ikke jeg heller. Men når denne situasjonen ble reell så skal jeg jammen meg gjøre det beste ut av det. Å bli mor er en gave som ikke er alle forunt, og jeg takker Gud hver dag for at han ga meg den gaven. Hva er vel større enn å gå inn på rommet til barnet sitt om morgenen, og få servert et enormt smil og øyner som lyser av kjærlighet? Jeg kan ikke komme på noe større enn det.

Mina Mari Holmquist (28 år)

«Den typiske mammaen»
– mamma til Ellinor Margrethe (8 mnd)

Det er mange som har sagt til oss at vi «fulgte boka» når det kom til den lille familien vår. Men det er egentlig bare tilfeldigheter som gjorde det slik. Jeg ville gjerne bli mamma før jeg ble kone, men når en kjæreste frir som lyn fra klar himmel, og bruden ønsker å gifte seg innen to år – med garanti mot babyvekt i brudekjolen – ja, da blir det til at man tilsynelatende følger boka…

Vi giftet oss sommeren 2008, og var enige om at vi ville begynne prøvingen senere den høsten. Det var så mye som skjedde akkurat den sommeren og tidlig den høsten, så vi tenkte det ville være greit å vente litt. Mot slutten av september begynte jeg å tenke mer og mer på det, og vi ble enige om å begynne prøvingen etter neste mensturasjon. Den kom aldri. 4.oktober 2008 testet jeg positivt – en gledelig overraskelse! Vi trodde jo at vi skulle prøve litt, men jammen var det ikke en fulltreffer før vi i det hele tatt hadde begynt.

Jeg storkoste meg i svangerskapet. Mensterminen min var 12.juni, men UL-termin ble satt til 20.juni. Moren min fortalte meg at jeg baaare måtte belage meg på å gå på overtid, for det hadde hun gjort og hennes mor før henne… Allikevel var de to EKSTRA ukene med venting uutholdelige (nesten). Det var tropevarme og jeg trodde lenge at jeg ikke kunne bade. Da jeg ble klokere, bodde jeg på stranda – blåste i store strekkmerker og min enorme mage som vekte oppsikt. Det hjalp heller ikke noe særlig at flere av venninnene mine, som hadde termin etter meg, hadde født allerede. Men mest av alt var jeg nervøs. To bekjente mistet barn sent i svangerskapet rundt denne tiden, og alle skrekkhistoriene om barn som dør på overtid fulgte med meg hvert bidige sekund av dagen. Jeg felte mang en tåre i samtale med sykehuset denne tiden. Men de stod på sitt – overtidskontroll var den 3.juli.

3.juli kom – ENDELIG – og da var det ei lita jente som nok skjønte at mamma var både sliten og lei (og full av vann). Klokken 23.36 den 3.juli 2009 kom vår kjære, vakre Ellinor Margrete til verden, etter en relativt rask og problemfri fødsel. Lykken var fullkommen! Det siste året hadde virkelig vært et kjærlighetens år «etter boka»- startet med bryllup og endte med familieforøkelse. Det er vanskelig å forklare følelsene jeg har om det å være mor. Det er rart å se på et lite menneske og kjenne tårene presse på – tårer av både fullkommen lykke, ubeskrivelig stolthet og ren frykt for at jeg aldri kan beskytte henne nok… Det beste ved å være mamma i jobb er å komme hjem til høye hvin og våte smakekyss.

Sillie Therese (17 år)

«Den unge mammaen»
– Mamma til Daniel Leander (3 1/5 måned)
www.ungoggravid.blogg.no

Det begynte med at jeg var på jobb, da jeg merket at jeg ikke var helt i form, følte på hele meg at noe ikke stemte.. Var infulensa lignene symtomer, samtidig som jeg var litt over 1 uke over mens.. Men det hadde vært mye frem og tilbake med meg og typen, litt diskusjoner og mye stress, så jeg trudde med en gang at det var det som var grunnen til det hele. Jeg fikk time hos legen dagen etter, de tok Crp og jeg spurte om og få ta en gravide test. Jeg ble ropt opp og de ba meg sette meg, crp var helt perfekt, men gravide testen viste gravid etter noen få sekunder! Der satt jeg da med tåre fylte øyne, uten et ord og si.

Jeg ringte med en gang typen min, og fortalte at han måtte komme og at jeg var gravid. Jeg rakk ikke og gjøre noen ting som helst, før han stod på legekontoret. Han kastet seg over meg og kysset meg på panna og på hodet, han var lykkelig! Da fant jeg ut at det her vil jeg faktisk, vi skal klare det er! Det var vi begge enige om. Da var jeg 6 uker på vei, enda tidlig, men følte at dette kom til og gå så bra! Jeg var 13 år når vi ble sammen og han var 16 år, så vi hadde vært sammen i 3 år, da vi fant ut at det var en liten spire i magen :) Vi ringte familie og venner, så vi kunne fortelle den store nyheten. Begge familiene ble glade! De hadde ingenting negativt og si i det hele tatt, lille nurket ble godtatt uten noen form for og overbevise det, og det var en helt herlig følese!

Og under graviditeten trudde jeg at mange venner skulle forsvinne, men jeg sitter igjen med like mange nå, som jeg hadde før jeg ble gravid, gud for noen gode venner jeg har, de har støttet meg fra dag 1! Hadde en helt fin graviditet, hadde bare plager som bekkenløsning og halsbrann. Da var samarin og akupunktur mine aller bestevenner, hehe. Dagene og ukene gikk, magen ble større og større. Vi var på UL, og det viste en liten gutt! En vakker liten prins lå i magen min. Daniel Leander, ble navnet nesten med en gang :) Og teminen var 5 januar 2010.

Jeg gikk på skolen helt frem til fødselen, ingenting skulle stoppe meg:)
Jeg ville ikke vise frem den lille strutte magen min, den ble skjult bak en stor boblejakke.
Jeg var jo ikke flau over og være gravid, men følte meg ikke bra når jeg viste den frem, noe jeg angrer på den dagen i dag. Drømte også veldig ofte at jeg skulle føde fortidlig, den samme drømmen kom om og om igjen. O drømmen fødte jeg i uke 27, jeg begynte og bli urolig for at det skulle hende, men da jeg kom i uke 28 så forsvant frykten. Ukene gikk, og jeg begynte og vaske lille gutt’s klær vaskemaskinen sto på hele tiden, brettet klær til den store gull medaljen.

Mandag den 2 november skjedde det noe rart. Da var jeg i uke 30 + 1. Jeg vekket kjæresten kl 06.00, for og få han på skolen. Magen var vond, tenkte at dette var bare kynnere. Leste på nettet om kynnere og de skulle ikke være regelessige osv, jeg tok tiden og de var regelmessige! ca 7 min mellom vær gang, og de varte i 1 min ca. Satt bare og så på tv for og kansje kunne roe det ned igjen, men de fortsatte og fortsatte. Min mamma kom for og hjelpe meg med og brette klær og annet husarbeid i leiligheten. Fortalte hvordan det var og at det ikke var så vondt, for jeg greide jo tross alt og sove, så det måtte jo være kynnere. Men den meningen ble fort endret, jeg gikk på do og der kom slimproppen! Tok tlf og ringte rett ned til føden og fikk beskjed om og komme for en liten sjekk.

Ble satt til registrering og det var kraftige veer som kom, jeg merket ikke stort til veene, men på papiret så var de kraftige, så fødselen var i gang fikk jeg klar beskjed om! Jeg hadde ikke store åpningen, men livmortappen hadde blitt kortere den var 1,2 cm. Fikk rie dempende drypp og lungemodningssprøyte i tilfelle gullet skulle komme nå. Veene aldri, det lengste det var mellom de var ca 15 min, men så ble det kortere og kortere.

Tirsdag 03.11.09  Jeg lå fortsatt på sykehuset med veer, de hadde blitt litt sterkere, og åpningen var ca 2-3 cm. De satte opp dryppet så vi kunne holde gullet inne litt lenger, men jo mer de satte opp dryppet jo sterkere ble de!

Onsdag 04.11.09  Forsatt på sykehuset, jeg var lei! Jeg hadde hatt veer i 2 hele dager uten stopp, og jeg hadde det fortsatt. Nå ble de bare sterkere og sterkere, jeg var kjapp med og dra i snoren på sykehuset, for nå orket jeg ikke mer, de satte meg på registrering igjen, og nå var den 3-4 min mellom vær gang. Jeg viste med meg selv at nå vil han ut! Det her går bare ikke mer! De sjekket åpningen og plutselig hørte jeg at hu ropte »her må det gjøres noe kjapt!» Det var nesten full åpning og  vann posen hang utenfor! Lille gutt lå i seteleie så det måtte bli keisersnitt uansett hva. Alle smykker ble revet av, øredobber ringer alt! Kateter ble satt inn og klær ble revet av.
Nå var det i gang, jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv, de løp i gangene og inn på operasjonssalen, ble løftet over på en annen benk, jeg hørte ikke noe av det de sa, det svartnet helt for meg, jeg var så nervøs! Plutselig hørte jeg noe om at vi kan ikke vente lenger, vi må gjøre det nå. og plutselig kom en maske frem, det var nakose. De kunne ikke vente på bedøvelsen, for fosterlyden ble svakere. På 1,2,3 så forsvant jeg.

Jeg våknet med et bilde av lille gutt på brystet mitt, han var helt nydelig! Han hadde en maske forann ansiktet sitt, noe som heter c-pap, den hjelper lungene og blåse seg opp slik at han ikke skulle slite seg helt ut. Han kom til verden kl 23.27 den 04 november 09. 9 uker før terminen!
Etter noen timer på oppvåkning, ble jeg trillet inn på nyfødt intensiv. Jeg fikk holde den lille gutten, han suttet på hånda si, og lå der så uskyldig. Han var så liten, han var 40 cm lang, veide 1738 gram og hadde en hodeomkrets på 29,5.

Jeg hadde blitt mamma, følesen var helt fantastisk! Jeg var så stolt, med en gang jeg kom til barsel så tok jeg opp tlf og ringte hele tlf lista mi og sa »jeg har blitt mamma!» Jeg fikk noen beskymrede ord tilbake, de var redde. Han skulle jo ikke komme før i januar, men alt var så fint med han, han fikk apagar på 8-9-10! Flinke lille gutten til mamma’n sin!  Han var så sterk, han lå i kuvøse i kun 6 dager. Jeg var så stolt. Etter 20 dager på sykehuset så kunne vi dra hjem, 20 dager! Vi fikk beskjed om at vi iallefall måtte være på sykehuset i 2 mnd, men lille Daniel var så sterk at det trengte han ikke, han var en liten fighter, fra aller første stund!

Mamma rollen var fantastisk, han var den mest herligeste gutten jeg noen gang kunne tenkt meg.
Han smilet og koste seg, han gikk kjempe fint opp i vekt og ble bare større og større, en ekte kose gutt har jeg fått meg! Han sjarmerer alle jeg går forbi, alle skal stoppe og berudre han og det rører mamma hjertet :) Idag er Daniel Leander nesten 3 mnd og 3 uker gammel, han er 56 cm og veier 5500 gram. Han smiler og han ler. Han leker selv og er veldig oppatt av ranglene sine, han snur seg fra mage til rygg uten problemer. Han prater og skriker når han leker, han er en kjempe glad gutt som elsker og bli kost med, han er mamma og pappa’s lille sjarmtroll!
.
Det og bli mamma er virkelig det største som har hendt meg noen gang! Er så lykkelig over at jeg beholdte han, og ikke tok abort, jeg har ikke mistet noen ting, jeg savner ikke og feste og være ute til langt på natt, jeg har forsatt alle vennene mine, og de elsker lille Daniel og de kommer gledelig på besøk og vil være med på trille turer.  Jeg går på skole 1 gang i uken, da passer min mamma Daniel. Livet har blitt anderledes ja, for er ikke bare bare og avtale sted og klokkeslett når man har en ny sjef i huset :) men ellers så går det som en drøm, mamma rollen kom helt naturlig inn med en gang han kom til verden!

Monica Navestad (26 år)

«Fostermor og plutselig mamma til to etter slankeoperasjon»
– Mamma til Charlotte (11 år) og Sara (6 1/2 mnd)
www.monicasliv.blogspot.com

I mange år tenkte jeg på hvordan det var å bli mamma. Jeg har alltid vært glad i barn og har passet unger så lenge jeg kan huske. Jeg giftet meg tidlig og like tidlig ville jeg ha barn. Heldigvis fikk jeg en mann som var enig og vi satte i gang, klare til å bidra til folkevekst i det lille landet Norge. Vi var mer enn klare og tenkte at detta er ikke noe problem. Jeg sluttet på pilla. Jeg viste at man ikke alltid ble gravid på første forsøk når man hadde brukt p-piller, så når menstruasjonen kom ble jeg ikke skuffet. Etter en stund sluttet den å komme og jeg hoppet i taket, men testen var og ble negativ. Vi tok kontakt med legen og han sendte oss videre til en spesialist. Etter at hun hadde gjort det hun kunne sendte hun en henvendelse til fertelitetsklinikken. Der fikk vi beskjed om at jeg måtte slanke meg og at vi var så unge at det ikke var så farlig. Etter masse frustrasjon tok vi kontakt med en privat klinikk i Oslo. Vi hadde prøvd å få barn i 5 år. Vi prøvde kunstig befruktning, men aldri prøverør. Jeg var så sliten og utmattet etter alle de hormon sprøytene. Etter avisninger fra den første fertelitetklinikken og en spontan abort etter hjelp fra den private klinikken ga vi opp og bestemte oss for å fokusere på andre ting. Jeg tok en slanke operasjon og startet som lærling


Vi har jobbet for barnevernet i mange år og har runnet 9 besøkshjemsbarn. Vi fortsatte med den jobben og så ringte de fra bufetat å spurte om vi ville bli fosterforeldre. Vi sa ja til å få en 10 år gammel jente. Endelig skulle jeg bli mamma.

Det å bli mamma var en helt fantastisk ting for meg. Bare noen måneder etterpå skjedde det som vi trodde var umulig. Jeg fant ut at jeg var gravid. To etterlengtede barn på en gang, det var som å vinne i lotto…

Foster datteren min flyttet inn i mai og i august kom lillesøster. Kjærligheten man får til barna sine er en ubeskrivelig kjærlighet, noe de fleste foreldre vet. Jeg er så heldig at denne kjærligheten har vokst frem i meg på to helt forskjellige, men likeverdige måter. Jeg er så ubeskrivelig glad i jentene mine, for de er begge MINE jenter.
.

Sissel Welle Jørgensen (28 år)

«Langtidsprøveren og tobarnsmoren» –
Mamma til Nikolai (4 år) og Aurora (8 1/5 mnd)

Å være mamma er det beste som noen sinne har hendt meg! Og jeg er så heldig å ha fått oppleve den lille, slimete, skrikende men så hjertelig velkomne bylten på brystet 2 ganger! Det å gå med et lite levende vesen inni magen er i seg selv et mirakel!
.
Nr 1 gikk forholdsvis lett å bli gravid med, men nr 2 var ikke bare bare! PCOS er for meg en forbannelse! Det er en forferdelig følelse som kvinne å ikke ha det som alle tar for gitt og irriterer seg grønn over hver måned. Eggløsning og menstrasjon! PCOS = PolyCystic Ovary Syndrome, cyster på eggstokkene som hindrer eggløsning. Noe som resulterte i heftige hormonkurer bare for å modne eggene og eggposene. Det var en utrolig tøff periode, men mye sinne og tårer. Sånt tærer veldig på selv de sterkeste forhold. Midt i prøvetiden giftet jeg meg med mannen min, og jeg følte lykken nesten var komplett! Amor vinsit omnia = kjærligheten overvinner alt Jeg hadde fått drømmebryllupet mitt, og nå manglet bare den siste lille linken: barn nr 2! For meg var det ikke tale om å gi opp! Mange synes sikkert det var egoistisk av meg, men ønsket om å få et barn til ble sterkere og sterkere for hver krone vi brukte på medisiner og for hver sprøyte som ble satt!

Etter bryllupet bestemte jeg meg for å gjøre et siste forsøk. Snakket mye med mannen min om det og han var enig i å gjøre et forsøk til også skulle vi se ann etter det om det ikke skulle fungere. Jeg hadde til da hatt en prøverør (ICSI) og et kunstig insamasjon (AIH). Skulle i gang med AIH nr 2… Sommerfuglene slo kraftig da jeg stod på badet 1 oktober 2008 med graviditetstesten i hånden og ventet på at den skulle bli klar til å tydes.
Det er vanskelig å se, men det er antydning til en svaaaaaaak strek der. Jeg skalv og gråt om hverandre! Over 2 år med venting var ENDELIG over! Vi var i lykkerus alle sammen! Men det tok ikke lang tid før plagene satt i gang… Ja, selvsagt var det verdt det, men å sitte i sofaen med kraftig bekkenløsning i 5 mnd gjør mye med psyken… Turen fra sofaen til do måtte planlegges. Enten måtte jeg bruke krykker eller ha noe hele veien å støtte meg til. Men det å se magen vokse og det å kjenne det lille livet i magen varmet hjertet mitt og ga meg pågangsmot!
16 juni 2009, 5 dager over termin, kom verdens nydeligste prinsesse til verden! Lille Aurora. Under 2 timer etter fødselen kom bestemoren med en veldig spent og stolt storebror (da 3 år og 11 mnd) til fødestuen og han fikk hilse på lillesøster for første gang! Han synes det lille vesenet som lå på mammas mage var litt rart. Klarte ikke helt å skjønne at babyen som var inni magen til mamma nå var ute!
Vi dro hjem dagen etter fødselen. Gledet oss vilt til å starte det nye livet som en familie på 4! Selv om jeg var overlykkelig på utsiden, så gråt jeg på innsiden. Ville ikke innse det og fortengte det, for nå var jo livet mitt komplett! Det jeg hadde kjempet for i over 2 år lå og sov i armene mine!
Når jeg ser tilbake på det nå skulle jeg ønske noen overtalte meg til å oppsøke profesjonell hjelp… Psyken var i ferd med å spise meg opp og jeg og mannen min kranglet mer og mer. Jeg vil ikke gå for dypt inn i hvorfor, men forholdet begynte å skrante. Psyken min var nesten ødelagt pga den tøffe prøvetiden og prøvelsen jeg fikk under svangerskapet! Jeg merket at føelsene mine for min livsledsager var i ferd med å forsvinne. Jeg ville ikke innse det, men innerst inne visste jeg at det kom til å gå galt… Jeg gjorde ALT jeg kunne for at barna ikke skulle merke hvordan jeg hadde det inni meg, og jeg tror jeg klarte det forholdsvis greit. Det var mannen min som fikk merke frustrasjonen og sinnet mitt, desverre. Mye av problemet var at vi bodde i huset til moren hans. Vi i 1 etg og hun i 2 etg. Jeg ønsket å flytte men det ville ikke han!
19 januar 2010 flyttet jeg og barna ut. Da fortalte han at han ikke elsket meg mer pga turbulensen som hadde vært det siste halvåret. Det var da livet mitt og hjertet mitt gikk i 1000 knas. I skrivende stund er det 22 februar og jeg og barna har funnet oss en veldig koselig sokkel-leilighet. Jeg har fremdeles en forferdelig tung klump i brystet og veksler mellom å savne «x-mannen» min noe forferdelig og hate ham! Jeg prøver å se fremover.
På soverommet ligger det ei lita jente på 8 mnd, ved navn Aurora, og en stor gutt på 4 ½ år, ved navn Nikolay, å sover. Det å våkne til ei bablende jente og en sprudlende glad gutt er mer enn god nok grunn til å stå opp! Jeg kunne aldri, aldri sett for meg livet mitt uten de 2 skjønne barna mine! De er ALT for meg, og selv om det kostet meg ekteskapet og et 9 år langt forhold å kunne bli 2 barns mor, så må jeg si det var verdt det! Hvem vet hvordan forholdet vårt ville vært om vi ikke hadde hatt barna! Man er jo 2 om å få barn, men jeg føler jeg måtte kjempe alene den værste delen av kampen, nemlig det psykiske.
Jeg jobber med meg selv, og føler jeg sakte men sikkert blir bedre. Kanskje det var det som skulle til? Å få en pause? Hvem vet hva fremtiden vil bringe meg. Kanskje jeg og barnefaren finner sammen igjen? Kanskje jeg vil erfare at det FAKTISK finnes fler fisker i havet? Men en ting er sikkert! Barna mine, mine øyenstener, vil jeg elske like høyt uansett hva som skjer!
Nikolay og Aurora: Tusen takk for at dere valgte MEG til å være mammaen deres! Dere aner ikke hvilken lykke og glede dere gir livet mitt, og jeg vil gjøre ALT for at dere skal få et rikt og lykkelig liv selv om dere kanskje ender opp som skilsmisse barn! Vi skal klare dette, vi 3!

Din tur!
– Hvordan synes du det var å bli mamma?
– Hvordan forventninger har du til å bli mamma?
– Andre synspunkter?

En liten sniktitt…

I helgen startet vi med oppussingen i huset og tenkte derfor å gi dere en liten sniktitt.
.
Mange har sagt: «Det er jo bare en bod» – men det er ikke bare en bod når man har bodd uten bor i så mange år vi har. Endelig har vi fått bod – og ikke bare en men TRE boder. Som dere ser på bildene under her var de ikke særlig pene. Er det noe jeg virkelig ikke liker er det slik «gult tre» som dette.
.
Slik så det ut før!
.
Derfor ble maling kjøpt inn og boden malt. Foreløbig har vi tatt et strøk på alle vegger og lister.
Det skal males et strøk til og taket skal beises lyst slik som resten av takene i huset. I tillegg skal vi innrede fornuftig med masse god hylleplass osv – må bare finne noen lure bodløsninger. Vi må også finne ut hva vi skal ha på gulvene.
 .
Slik ser det ut nå etter et strøk.
.
Også har vi begynt å beise takene oppe. Vi har beiset et strøk i tak på gjesterommet samt 1/3 av stuetaket. Vi hadde første tenkt å leie maler til å ta taket men er veldig glad vi gjorde det selv. Han skulle ha en del for å gjøre det og jeg synes faktisk taket vårt ser rimelig bra ut alt – selvom vi har gjor det selv. Det skal males med i alle fall to strøk og listene skal tas. I tillegg skal pipa dere ser på venstre side bli lys.
.
.
Vi har også bestemt oss for spisestue, det blir den første og den vi opprinnelig falt for.

Vinner av konkurransen!

.
Da er konkurransen trukket og vinneren ble SIRI – gratulerer!
.
I tillegg har jeg trukket en ekstra vinner som følger meg på bloglovin og det er Netta Marie!
.
Begge får et hårhåndkle sendt i posten i løpet av neste uke dersom alt går etter planen. Fint om dere sender meg fargeønske og adressen deres på mail så fort som mulig (de skal nemlig sys imorra!): frumaela@gmail.com
.
Det er veldig moro å blogge når man får så mye respons – det setter jeg kjempe pris på. Jeg er faktisk på plass nummer 12 på mest leste mammabloggere på bloglovin’ – bli gjerne følger du også ved å trykke HER. Jeg ønsker å blogge om ting DERE vil lese derfor har jeg laget en avstemming på høyre side jeg håper alle vil være med å stemme på!

Lille slappfisken min

På fredag begynte feberen å komme hos Thea! Hun hadde feber på lørdag og søndag også men på søndag skjønte vi hvorfor hun hadde hatt feber – det hadde nemlig kommet 2 tenner til oppe! Så nå har hun 4-5 tenner! MEN det som jeg synes er så koselig med syke barn er at de blir SÅ kosete! Thea sovnet hos meg flere ganger og ville helst sitte på fanget og bare kose, det er så nydelig. Nå er hun heldigvis bedre og i dag drar vi til Oslo og blir til onsdag eller torsdag. Her er noen bilder av den syke jenta vår!
.

Mammakos! Hva er vel ikke bedre enn mammaen sin når man er syk?
. 
Sover i senga til mamma og pappa! (Vi sover jo på sovesofa i stua for tiden! :P)
. 
Men blid som ei sol er hu alltid, syk eller ikke syk!
.
Sitter i lekegrinda å ser OL.
 .
Jenta vår blir jo så stor nå, hun er 8 mnd (nytt 8 mndsbilde har kommet på venste side) Hun blir større og større for hver dag og klarer stadig nye ting. Tenkte å forteller dere litt hva hun klarer nå og hva hun gjør. Hun krabber veldig snart, har fått fem tenner, nærmer seg å kunne klare å si mamma og pappa, viser hvor stor hun er, sjarmerer alle i senk, sover hele natten uten pupp (fra 1900 – mellom 07 – 0800 som regel, bank i bordet!!) Spiser to grøtmåltider om dagen, et fruktmåltid og et middagsmåltid. (Men hun er ikke så glad i denne middagen – noen som har middagstips for å gå i henne dette?) Hun får fortsatt pupp fire ganger om dagen ca! Hun elsker Drømmehagen og er meget fasinert av drømmehagenbamsene sine. Hun har to blunder i løpet av dagen og sover aldri etter kl 1600. Har skjønt prinsippet med telefoner og holder dem intil øret. Sånn – det var litt fakta om vår lille prinsesse!

Morsdagsgaven min

Da er det morsdag og jeg har akkurat spist frokost på sengen som min skjønne mann og datter hadde ordnet. Så fikk jeg den flotteste og beste morsdagsgaven på jord! Klarte ikke vente med å vise den så fikk lov å legge det ut. Det var en ramme med tre forsjellige bilder av Thea Emilie! Passet jo MEGET dårlig med denne bildemerkingen min, men er det noen bilder jeg VIRKELIG ikke vil skal bli tatt er det disse – så se bort i fra bildemerkingen! Resten av dagen skal vi spise boller med krem (det er jo fastelaven i dag også!)Så skal vi ut å gå tur også spise sen lunsj / tidlig middag ute på en restaurant. Fikk også et nydelig kort som Thea Emilie hadde tegnet på med hendene hennes og mannen sin.
.

Kortet!
.
«A dream is wish a heart makes»
. 

«Smile to the world, and the world wil smile back»
.
«Rolling on the floor laughing my ass off»
 :
Idag er det også valentines og i den forbindelse kjøpte jeg parfyme til Magnus (siden jeg klarte å knuse den forrige) Hugo Boss ble det.

SE hva jeg har fått + et kupp!

Idag var jeg på ungdomsmøte på Betania og da fikk jeg en gave fra nydelige Monica. Jeg holder nemlig på å pusse opp bloggen til denne skjønne damen så det var en «takk-for-hjelpen-gave)! (PS! Er IKKE ferdig med bloggen enda!) Hva trur dere gaven var? JO – nemlig en willow tree figur!!! HELT perfekt altså!
.

THANK YOU
Appreciating your kindness
Så nå er denne figuren lagt inn i samlingen min her på bloggen og er fint plassert på hyllen sammen med «Guardian angel». Jeg vil anbefale dere å lese innlegget Monica skrev i går. Hun har nemlig vært igjennom en operasjon som har forandret livet hennes! Jeg synes det var veldig interessant og hun er virkelig en skikkelig tøffing. Så jeg sier bare THANK YOU tilbake Monica! Du er nydelig og er blitt så glad i deg og gleder meg til å bli enda bedre kjent. Hun har en datter på 6 mnd som helt sikkert kommer til å bli godt kjent med Thea, i tillegg har hun en fosterdatter på 11 og er besøkshjemsmamma! Her har du ei dame med guts for å si det sånn! Bli følger av bloggen hennes, hun har nemlig tre gaver hun skal gi bort.
.

Også litt husoppdatering! :)
Idag har vi vært på kontraksmøte og NESTE FREDAG (altså 19. februar) får vi nøklene til vårt nye hjem. Da er det badoppussing, maling og diverse som skal gjøres før vi flytter inn – jeg gleder meg. Etter vi hadde vært på kontraktsmøte var vi i Skien en tur på Trendmøbler for å kikke på sofa + litt andre ting. Vi fant en sofa vi hadde skikkelig sansen for, tenkte å vise dere bilde. MEN dette bildet LYVER – sofaen er mye finere i virkeligheten, MYE finere og IKKE så mørk. Bildet er også «trykt sammen» så den ser skikkelig trang ut, det var den ikke. God plass og en veldig pen og fin sofa. Kunne ønske jeg tok bilde av den da vi var der fordi den ser ut som en helt annen sofa «live»! (Okay, nok unnskyldninger!!)
. 

.
Etter vi hadde vært i Skien dro vi til Porsgrunn og på Bohus å kikket. Der fant vi en nydelig spisestue (men den fant jeg ikke bilde av!) Så fant vi også noe jeg har siklet på LENGE – nemlig benk til gangen. Og jammen var vi heldige. Pga noen flekker på puten (som kan vaskes vekk)fikk vi den til 50 % så da slo vi til. Er den ikke fin?
. .

.
MEN det er så masse butikker der ute og vi vil velge rett så vi skal fortsette å kikke – ingenting er bestemt. Ingen hastekjøpt her i gården nei, ikke denne gangen :)
.
Ellers kan det nevnes at jeg har fått scenebetennelse! Er nok pga litt for mye strikking 😛 Imorgen skal vi ut å spise middag og se Avatar i 3D sammen med noen venner. Og på søndag er det morsdag, valentines og fastelaven alt på samme dag så jeg ser veldig frem til dagen, er jo min første morsdag! *Tørkerenrørttåre*. I forbindelse med morsdagen har jeg også bestilt morsdagsgave til bestemødrene til Thea Emilie. I tillegg har morfaren til Thea bursdag 16. februar så har bestilt den andre til han. (Måtte bestille siden det var utsolgt)
  
.
GRANDMOTHER
A uniqe love that transcends the years
:
GRANDFATHER
Bridging enerations with ageless love
.
JA – jeg elsker disse figurene!

Verdens beste kanelknuter

Eller kanelboller, skillingsboller, snurringer – kall det hva du vil. Jeg mener i alle fall jeg har fått oppskriften på verdens beste! Igår bakte jeg dem, og har fylt fryseren med ca 100 stykker. Tenkte å dele oppskriften med dere!
.

INGREDIENSER
Ca. 30 boller

♥ 6 dl melk
♥ 16 1/2 dl hvetemel (Erfaringsmessig må man ha mer)
♥ 2 1/2 dl sukker
♥ 1 1/2 ts salt
♥ 1 ts kardemomme
♥ 50 gram gjær
♥ 1 egg
♥ 150 gram smør

«Fyll»

♥ Smeltet smør
♥ Sukker
♥ Kanel
♥ Egg
♥ Melk
♥ Perlesukker
(eller f. eks vaniljekrem, makronfyll el.l)

FREMGANGSMÅTE

♥ Sett først frem alle råvarene, de skal nemlig være romtempererte. Skjær smøret i terninger mens det fortsatt er kaldt.

♥ Sett tilside 1 dl av den lunkene melken og alt smøret til senere.

♥ Varm melken til 37oC og rør ut gjæren. Deretter tilsetter du resten av ingrediensene. Kjør deigen i kjøkkenmaskin i 3 minutter på sakte fart, øk deretter hastigheten. Kjør deigen i 5 minutter.

♥ Tilsette den siste dl melk litt etter litt i små mengder. Deigen blir nå smidig og får en blank overflate. Deretter tilsettes smøret som er skåret i terninger. Kjør deigen på sakte fart til smøret er blandet helt inn i deigen. Dersom deigen er veldig seig anbefaler jeg å tilsette mer mel, 2-3 dl ekstra.

♥ La deigen hvile i ca 1 time.

Etter 1 times hvile! (PS! Jeg laget dobbelt posjon, derfor så mye deig!)

♥ Kjevele deigen ut til en 1 cm tykk rektagel, ha på smeltet smør, sukker og kanel.

♥ Lag knuter som på bildene under, eller hvis du har en bedre måte å gjøre det på. Ingen fastisvar her. La knutene hvile i 15 minutter før du setter dem i ovnen.
.
.
♥ Bland 1 egg og 3 ss melk. Pensle dette over bollene og strø på perlesukker. Stekes ved 230 grader i 10 – 15 minutter!
.

Min willow tree samling

Oppdatert 13. august 2012. PS! Listen er IKKE oppdatert! Og det er noe «galt» med innlegget, så jeg skal få laget et nytt ett etterhvert!

Julen 2008 begynte jeg å samle på willow tree figurer. Da fikk jeg min først figur og da var det gjort! Tenkte å dele samlingen min med dere! Dette innlegget blir linket til på forsiden også oppdaterer jeg innlegget etterhvert som samlingen øker! Det jeg liker med disse figurene er at for min del i alle fall har som regel hver figur jeg har fått en «historie». De passer min stil og er utrolig lekre. Ikke er de så dyre heller. Er du i tvil om hva du skal kjøpe til noen i gave er dette et veldig godt tips. (Iallefall hvis personen du skal kjøpe gave til meg er! :P) HER er hjemmeside til Willow Tree og HER kan du se kolleksjonen!


Flere har spurt hvor jeg har kjøpt disse. Jobben min, mini-mal har nå blitt forhandler. Dersom du ønsker slike figurer kan du ta kontakt med meg på mail: frumaela@gmail.com

CHERISH
«Awaiting av miracle»
Min første figur som jeg fikk i julegave av Camilla & Linda julen 2008. Og det skulle ikke bli min siste :) Da var jeg gravid med Thea – ca 15 uker på vei. En nydelig figur av en gravid dame som symboliser gleden ved å gå gravid, gleden av å vente på et liten mirakel og hvor flott graviditet er. Trenger du gave til ei som er gravid er dette tingen. Så til alle mine venner som har tenkt seg å bli gravide – GLED dere. Figuren står i stuen min ved siden av figuren Guardian.

GUARDIAN
«Love and protect thee, forever»
Denne fikk jeg også i julegave. Ett år senere hadde Thea Emilie kommet – og rukket å blitt 6 mnd. Linda gav meg denne nydelig figuren i julegave julen 2009. Figuren er et nydelig symbol på det å beskytte sitt eget barn. Synes måten hun verner om den lille babyen med armene sine er så skjønt. Som jeg skrev over står denne ved siden av Cherish – veldig koselig synes jeg.

TENDERNESS
«Treasuring a rare, quite tender moment of motherhood»
Denne figuren fikk jeg til min 21 årsdag. Jeg hadde guardian fra før men siden Thea nå nærmet seg 1 år passet denne perfekt. Synes figuren er med å symboliserer båndet mellom mor og barn videre fra «Cherish» og «Guarian». Det båndet er helt ubeskrivelig og helt spesielt. Figuren var en gave fra Terese, Peter og Amalie – midt i blinken.

NEW DAD
«In awe of the wonder of what’s to come»
Dere husker sikkert jeg la ut denne etter farsdagen! Denne skjønne figuren var nemlig farsdagsgave til Magnus på hans første farsdag. Synes faktisk denne figuren ligner på Magnus. Han satt veldig masse slik med Thea da hun var liten. Da fikk de så god kontakt og han storkoste seg med den lille dokka vår. Figuren symboliserer iallefall gleden ved å bli pappa perfekt synes jeg – og er som sagt en meget god farsdagstips.

NEW LIFE
«Celebrating the miracle of life»
Denne nydelige figuren har plass som sentrum på stuen – nemlig på stuebordet. En NYDELIG figur som symboliserer mirakelet ved et nyte litt liv. Figuren fikk jeg i gave fra svigermor og svigerfar da jeg hadde fått Thea Emilie. Synes denne er en av de fineste jeg har. Perfekt som barselgave.

SPIRIT OF GIVING
«Generosity is your shining gift»
Tro det eller ei, men denne figuren har min kjære mann gitt meg!!! Som adventskalendergave i desember 2009. Jeg hadde klaget litt til han over at han er litt dårlig til å kjøpe gaver, så en dag kom han hjem med denne for å demonstrere akkurat dette med gaver! I tillegg sa han at det var en takk for at jeg hadde tatt meg all julegavehandlingen. Den er utrolig fin, særlig med den skjønne gullgaven.

SIGN FOR LOVE
«I love you»
Denne figuren er faktisk en av de få figurene jeg har som ikke «betyr» noe. Denne har jeg nemlig kjøpt på salg, 50 % på alle varer – så da gikk jeg litt besjerk. Men altså, firguren betyr jo noe for det – «Jeg elsker deg» – det er jo ganske heavy og jeg figuren minner oss om å huske hverandre i en travel hverdag.

GUARDIAN ANGEL
«May you always have an angel to watch over you»
Enda en av de jeg synes er det fineste at dem jeg har! Denne betyr nemlig mye for meg! Figuren var en gave til Thea da hun hadde barnevelsignelse – den fikk hun av sin Tante Ida! Og hva passer vel ikke bedre på en sånn dag enn denne? «Må du alltid ha en engel som vokter over deg!» – nydelig og veldig rørende spør du meg.

ANGEL OF MIRACLES
«Trusting in life’s everyday miracles»
Denne nydelig engelen fikk jeg av BV-jentene fra Oslo, som avskjedsgave da vi flyttet i fra Oslo. Da sa de at det var fordi JEG var et mirakel – noe jeg synes var helt nydelig sagt! Engelen holder en liten fugl som akkurat har klekt ut av egget sitt.

ANGEL OF THE SPIRIT
«Nurturing the spirit, inside and out»
Denne heller har ikke noen spesiell betydning eller historien for min del. Den er også kjøpt på salg! Det betyr; «Pleie ånden, på innsiden og på utsiden!». Da tenker jeg på den hellige ånd, og at man pleier den som figuren gjør – knelende i bønn! Som dere ser er denne figuren mørk – og det finnes flere av figurene med mørk hudfarge! Her gjøres det ikke forskjell.

ANGEL OF WISHES
«May you always hold on to your dreams»
Denne skjønne engelen fikk jeg også i gave. Det var i forbindelse med «hemmelig julevenn-runde 09″ på babyforumet. Min hemmelige venn hadde virkelig vært observent og fått med seg at dette var noe jeg satt pris på – så det traff midt i blinken. Synes teksten til engelen passet så bra også. Det var rett før jul og vi hadde mange drømmer i forhold til jobb og flytting – da passet den teksten bra! Nok en gang traff noen midt i blinken uten å kjenne meg :)

ANGEL OF HARMONY
«In harmony with life’s rhythm»
En figur jeg fikk da vi flyttet inn i det nye huset. Fikk den i innflytningsgave av Monica, Ingvild, Yuly & Cathrine. Har sett etter en figur som passer som inflytningsgave tidligere, men uten hell. Denne passet jo perfekt. Harmoni i hjemmet! Figuren er nydelig og er av ei jente som står å spiller føyte. Har veldig sansen for figurene som er med en gjenstand. Helt nyyydelig var den.

ANGEL OF WONDER
«A wondrous world of suprises»
Denne figuren var en MEGET hyggelig overraskelse. En ellers litt stressende dag ringte det plutselig på døren. Der sto Monica med sitt blide smil og med en pakke i hånden. Gavmilde Monica! :) Hun ville gi meg en gave som takk for at jeg hadde hjulpet henne med bloggen hennes, og siden hun kjenner meg så godt har hun gitt meg flere figurer tidligere. Denne falt også veldig i smak.

HEART AND SOUL
«Open hearts, sharing souls, trusted friends»
Denne skjønne figuren kjøpte jeg da jeg hamstret på Willow Tree salg. Jeg hadde siklet på den lenge så det var ikke tvil. Figuren har jeg plassert ved siden av to bilder av meg sammen med min beste venninne Ida og et stein jeg fikk av Ida som det står: Verdens beste venn. For er det noe denne figuren beskriver så er det oss. Heart and soul. HUn kjenner meg… I hjerte og i sjelen og jeg kjenner henne. Min beste venninne – vi deler alt.

HEART OF GOLD
«You will always have my heart»
Denne figuren er faktisk litt sleip. Jeg kjøpte den, UTEN å lese tittelen. Var på en butikk hvor det var salg på figurene så da hanstret jeg. Jeg har jo figuren Spirit of Giving som jeg fikk av Magnus, og den har jeg tenkt passet fint på soverommet siden den holder en gullgave, så da tenkte jeg Magnus trengte en på sin side av sengen – med gull på. Da jeg kom hjem å så tittelen var det jo veldig sant, for Magnus vil alltid ha mitt hjerte. Så da ble det jo en fin gave til han.

THANK YOU
«Appericiating your kindness»
Denne nydelige figuren fikk jeg i gave fra Monica som takk for at jeg hadde hulpet henne å pusse opp bloggen hennes. Sammen med et nydelig kort rørte hun meg med denne gaven som falt VELDIG i smak, nok en gang. Tittelen passet jo også perfekt. Figuren er ei jente som holder en bukett blomster bak ryggen. Digger også fletten i håret.

GREATFUL
«I’m so greatful for our friendship»
Jeg fikk denne figuren av kusinen min da hun var på ferie hos oss 10 dager sommeren 2010. Hun sa det så fint da jeg fikk gaven – «Synes den passet så bra fordi jeg er så takknemlig for at vi har fått så god kontakt igjen» – og den passet virkelig perfekt. Vi hade veldig god kontakt som barn, men mistet kontakten litt da vi ble eldre. Hun bor jo i Nord-Norge.  Nå har vi fått bedre kontakt igjen og det er jeg SÅ glad for.


 

Joyful Child

«Nurtured by your loving care»
Denne figuren fikk jeg i gave fra mamma og pappa etter at de hadde vært på tur i Ukraina. Jeg er fortsatt deres barn, så det passet jo veldig fint synes jeg. Denne figuren finnes i flere typer, og passer inn i dette «huset«.




PROMISE

«Hold dear the promise of love»
Dette var faktisk min Valentinesgave TIL Magnus i 2011. Den er veldig symbolsk og sammen med figuren fikk han et kort hvor det står forskjellige ting som jeg «lovet han….». Dette er faktisk første figuren vi har som symboliserer VÅR kjærlighet. Vi har mange mange elsker, enkle figurer og figurer som handler om barn, men ikke kjærlighet. Så synes absolutt det var på tide.



NAVITY
«Behold the awe and wonder of the christmas story»

Hvem hadde trudd, at JEG faktisk skulle få julekrybben i selveste Willow Tree? Jeg elsker julekrybber man føler ikke jeg har funnet noen fine, helt til… Den sto der foran meg – WILLOW TREE Julekrybbe. Jeg trudde jeg så syner. Julen 2010 fikk jeg deler av denne og neste jul kan jeg ønsker meg resten. Den er lekker, rett og slett?









HAR DU HØRT OM WILLOW TREE FØR?
HAR DU NOEN FIGURERE SELV?
HVA SYNES DU OM SERIEN?
HVILKEN FIGUR FRA KOLLEKSJONEN (LINK ØVERST) SYNES DU ER FINEST?