Hjelp til å redde den siste…

Uff, det grøsser inni meg når jeg leser om barn som blir kreftsyke. Som mamma er man sårbar og tanken på at en av ungene skulle bli syke skjærer inni meg, enten av kreft eller av andre sykdommer. Det er forferdelig å tenke på at annenhver dag får et barn eller en ungdom kreft i Norge… Heldigvis overlever 4 av 5 av disse barna, altså 80% av dem – men nå må vi redde den siste! I den vestelige verden er kreft den vanligste årsaken til død blandt barn mellom 1 og 15 år.

Barn rammes av andre krefttyper enn voksne og behandlingen er ofte komplisert og krevende. Det er derfor et stort behov for mer forskning på området for å øke kunnskapen om behandlingsmetoder, resultater og bivirkninger. Dessverre har ikke norske barnekreftforskerne fått bevilget midlene som er nødvendig for å kunne drive dette viktige arbeidet videre og produsere ny forskning på området.  Barnekreftforeningen jobber målrettet med å spre kunnskap om utfordringer som kreftsyke barn og deres familier erfarer under og etter behandling. 

Lørdag 14. og søndag 15. februar fikk barn fra norske skoler og barnehager være superhelter for en helg. De markerte den internasjonale barnekreftdagen med kapper og masker og leder en landsomfattende innsamlingsaksjon til støtte for forskning på barnekreft.  For mer informasjon se www.barnekreftforeningen.no.

– Jeg har bidratt – har du?

AV-OG-TIL

Idag ønsker jeg sette fokus på et viktig tema som jeg håper mange kan huske nå som vi går en julehøytid i møte. Jula er barnas høytid og jeg ber dere lese denne infoen jeg har fått fra organisasjonen AV-OG-TIL. Det er ikke en avholdsorganisasjon, men de jobber blant annet for at man skal tenke seg om før man drikker foran de minste. Du kan lese mer de her. Dette innlegget er ikke sponset, men jeg lot meg engasjere rundt dette viktige tema. Vi har ikke store alkoholvaner her huset, men har et avslappet forhold til det og det hender vi kan ta et glass i hyggelig lag. Vi er allikevel veldig nøye med alkohol ovenfor ungene, og jeg håper dere også har sunne tanker rundt dette.

Hvor mange glass tåler barnet ditt?

Hva julestemning innebærer er vanskelig å sette ord på. For de aller fleste av oss handler det om lukten av julemiddag, lyden av julesanger, følelsen av varme, ro og trygghet av å ha familien rundt seg.

Det kan være lett å glemme at for svært mange barn har ordet julestemning et annet innhold. For dem kan julestemning handle om en kald klump i magen som kommer av usikkerhet. Kommer mor eller far til å drikke så mye at de forandrer seg? Kommer julen til å ende med at de føler seg ensomme, oversett eller redde? Mange av dem føler at de må ta ansvar for at julefeiringen skal bli så vellykket som mulig.

– Hvert år er dessverre slik at for mange så drukner den gode julestemningen i for mye alkohol. Mange opplever å ha familie og venner som drikker for mye sammen med ungene sine. Vi vet at det finnes barn som gleder seg til at julen er over og hverdagen starter igjen. Sånn bør det ikke være, sier Kari Randen i alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL.

julebilde

Utbredt problem
Vi er godt i gang med årets mest sosiale måneder. Alkoholkonsumet vårt stiger i takt med at kalenderen fylles med hyggelige anledninger. Men festsesongen er ikke alltid like festlig for barn. I en fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI på vegne av alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL innrømmer 16 prosent av alle foreldre at de har drukket seg beruset foran barn. Mange sier også at de har gått over sine egne grenser med alkoholbruken. Hele 28 prosent sier at de har oppfattet andre foreldre til stede som beruset.

– Vi er overrasket av at så mange oppgir at de har drukket seg beruset foran barn. Unger bør slippe å forholde seg til fulle foreldre. Bak disse tallene skjuler det seg mange barn som har opplevd utrygghet og har hatt svært dårlige opplevelser, sier Kari Randen i AV-OG-TIL.

Randen oppfordrer nå foreldre til å tenke gjennom alkoholvanene sine. Hvor mange glass tåler egentlig barna før det blir utrivelig? Når går drikkingen din på bekostning av barnas trivsel? Og hvorfor er det så vanskelig å snakke om alkoholbruk rundt barn og unge?

– Det er et stort fokus i samfunnet vårt på at barna våre skal ha det så bra som mulig. Vi diskuterer heftig alt fra kosthold til digitale vaner, men når det kommer til hvordan vi forholder oss til alkohol er det merkelig stille. Det kan virke som om at enkelte mener at småfulle foreldre er noe barn bare må ”tåle”. Det er uheldig, sier Randen.

Noen råd:

  • Tenk deg om før du er i situasjonen. Bruk alkovett. Bestem deg på forhånd om, eller hvor mye du skal drikke.
  • Sørg for å ha flest anledninger sammen med barn og ungdom uten alkohol.
  • Finn praktiske løsninger som tar hensyn til barna, de trives best med voksne som oppfører seg som de pleier.
  • Vil du drikke når du er sammen med barn, drikk mindre enn du pleier.
  • Husk at barn merker endringen i voksnes oppførsel når de drikker raskere enn det voksne tror.
  • Hvis du ser at barn har det vanskelig på grunn av andre voksnes alkoholbruk – ta kontakt med barnet.
  • Ta kontakt med hjelpeapparat som for eksempel barnevernsvakten, dersom du observerer omsorgssvikt. 116 111 er alarmtelefonen for barn og unge.
  • Gå inn på AV-OG-TIL sine Facebooksider og diskuter alkoholbruk sammen med barn.

«Bare vent litt, mamma er opptatt»

Jeg grøsser av tanken på hvor mange ganger jeg har sagt det de siste årene! Jeg grøsser av tanken på hvor mange ganger facebook og iPhone har kommet i rekken foran ungene mine. Jeg grøsser av tanken på hvor mange ganger rotet på badegulvet har fått min prioritering før ungene mine.

Jeg grøsser av tanken på hvor lett hverdagsstress og mas tar overhånd og plutselig blir viktigere enn det kjæreste vi har? De to skattene vi har fått, som vi er velsignet med og som vi bør sette foran alt annet. Grøsser av tanken på hvor mange ganger jeg har sjekket facebook eller instagram i løpet av en kveld jeg enten er på besøk eller har besøk. Hvorfor gjør jeg det? Når mine beste venner sitter bare noen cm ved siden av meg i sofaen? Hvordan kom vi dit, at å oppdatere seg om alle andres liv har blitt viktigere enn å faktisk nyte øyeblikkene som faktisk er her og nå? Jeg vil jo ikke være en sånn mamma, en sånn kone og en sånn venninne? Jeg vil være tilstede!

Jeg så denne videoen på facebook her om dagen og fikk en klump i magen! Videoen tar opp alle de negative siden med sosiale medier, om hvordan vi ignorerer hverandre, ikke snakker sammen, at unger sitter inne å spiller krigsspill i stedet for å være ute å leke. At barna blir plassert med iPad fordi vi ikke orker å aktivisere dem, og hvordan våre nærmeste kan ha det vanskelig – men vi har blitt blinde og uoppmerksomme? Har vi blitt mer opptatt av å faktisk dokumnetere og «vise» alt vi gjør, enn å faktisk nyte dagene og øyeblikkene?

Utdrag av det som blir sagt i videoen under;

«Jeg har 422 venner, allikevel er jeg ensom. Jeg snakker med dem hver dag – men ingen kjenner meg virkelig. Problemet jeg har handler om å se dem inn i øynene, eller et navn på en skjerm. Jeg tok et skritt tilbake, åpnet øynene, så meg rundt og innså at det media vi kaller sosialt – er alt annet en sosialt.

En verden av egoisme, egeninteresse, selvbilde og egenreklame – hvor vi deler alt det gode, men unnlater alle følelser. Vi er alltid glade i de opplevelsene vi deler, men blir det det samme, om ingen er der med oss? Tenk at vi kan tilbringe timer sammen, uten å ha øyekontakt?

Vi er oppgitt av barn som siden de ble født har sett oss leve som roboter og trur det er normalt. Det er ikke sansynlig at du blir stemplet som «verdens beste pappa» hvis du ikke kan aktivisere ungene uten å bruke en iPad? Når jeg var liten var jeg aldri hjemme, jeg var ute med venner, vi syklet og laget hytter. Nå er parkene så stille at jeg får frysninger, ser ingen unger – og alle huskene henger stille.

Vi er en generasjon av idioter, smarttelefoner og dumme mennesker.

Så se opp fra telefonen, og skru av skjermen! Bruk omgivelsene og gjør det beste ut av dagen idag! Vær der i øyeblikket hvor hun gir deg blikket som du vil huske for alltid – den gang kjærligheten tok over. Den første gang hun tok hånden din og første gangen hun gav deg et kyss.

Den dagen du ikke trenger å fortelle de hundre andre hva du nettopp har gjort, fordi du ønsker å dele øyeblikket – med kun den ene peronen.

Gi mennesker kjærlighet og ikke «likes». Koble av behovet for å bli hørt og anerkjent – gå ut i verden og la alle distraheringer være igjen hjemme. Se opp fra telefonen og skru av skjermen!»

Ja, denne videoen setter det nok litt på spissen – men fy så mange goder poenger han har? Jeg vil bli bedre! Jeg vil bli flinkere til å se opp! Jeg vil begynne å leve i øyeblikket, og ikke KUN dokumentere dem. Jeg vil gjøre ting fordi jeg har lyst til å gjøre dem, ikke fordi jeg har lyst til å vise dem frem.

Jeg stemmer for mobilfrie ettermiddager og mobilkurver når man har besøk.

Alt med måte tenker jeg! Jeg må iallefall avvendes, ingen tvil om det!
Det er så klart utrolig kjekt at vi har de mulighetene vi har med mobiler og annen teknologi. Jeg storkoser meg med å se andres bilder, blogger, statuser og det som følger med. Jeg lar meg inspirere og får ideer til både det ene og det andre, alt fra middag, aktiviterer, interiør og andre ting. Samtidig øker det «presset» på meg selv! Fordi jeg begynner å lengte etter noe mer, etter andre ting, ønsker å gjøre sånn og sånn og sånn. Mange fordeler er det så klart, men det er også mange ulemper som følger med og det er lett at man lar seg overstyre og kontrollere av disse. En fin balanse er nok lurt! Jeg vil ikke at mobilen skal være det siste jeg sjekker før jeg legger meg og det første jeg sjekker når jeg står opp. Noen som er enige?

Har du sett videoen? Hva synes du? Hva er dine tanker om dette temaet.

Pakk bilen riktig

// Annonseinnlegg i samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse//

Det nærmer seg årets høydepunkt – årets sommerferie. Fellesferien er kun få uker unna og desverre er fellesferie sammen med økt trafikk på norske veier høysesong for trafikkulykker. Jeg bor i Bamble kommune, og kun minutter fra oss går E18. Vi bor ca midt mellom Oslo og Kristianssand og akkurat veistrekningen igjennom Bamble er på toppen når det det gjelder trafikkulykker. Saken jeg idag skal ta opp her på bloggen, er et kjempe viktig tema. For to dager siden var nok en bilulykke på E18 og i går ble det bekreftet at den unge bilføreren på kun 20 år desverre ikke klarte seg og hadde omkommet som følge av ulykken. Flere i min omgangskrets kjente vedkommende – og det skjærer i hjerte bare av tanken på hva familien hennes opplever akkurat nå. Og det skjærer enda mer når man tenker på hvor mange som årlig på oppleve nettopp dette… at familie eller venner blir hard skadd eller i værste fall mister livet som følge av ulyker som skjer i trafikken.

Nordmenn er ekstra glade i å reise ut på tur i bil om sommeren og oppdage eget land. Det betyr også flere trafikkulykker. Usikret bagasje og løse gjenstander i bilen kan få katastrofale følger i en kollisjon og er årsak til de alvorligste skadene i trafikken. En kosebamse, leke eller vannflaske kan få så stor kraft når bilen bråstopper eller kolliderer at det forårsaker alvorlige personskader. I verste fall kan et leketøy bli et drapsvåpen. Pakk bilen med omhu! Norsk Luftambulanse har laget en ettminutts lang informasjonsfilm som viser hvordan bilen skal pakkes riktig.

// Pakk bilen riktig fra Norsk Luftambulanse //

Trine Staff forsker på trafikkulykker og er ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun avsluttet nylig et forskningsprosjekt der hun blant annet studerte hvordan bagasjen har vært sikret i 190 trafikkulykker på østlandsområdet. Selv et mindre trafikkuhell kan bli svært alvorlig dersom bilen er pakket feil forteller hun. Studien hennes avdekket blant annet at mange kjører uten sikkerhetsnett eller gitter som sikrer bagasjen. – Det er veldig farlig, spesielt dersom man har barn i baksetet som sitter bakovervendt, sier hun. – Barna sitter veldig utsatt til, og ofte skal det ikke mer enn en kraftig oppbremsing til før bagasjen beveger seg.

Spektakulær landing

Stiftelsen Norsk Luftambulanse bruker årlig over 80 millioner kroner på å utvikle og bedre luftambulanse- og det akuttmedisinske tilbudet i Norge. Målet er å styrke redningskjeden – slik at flere alvorlig syke og skadde pasienter overlever. Og takket være støtten fra sine medlemmer, kan Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidra til at akutt syke og skadde stadig får raskere og bedre hjelp.

Er du ikke medlem, er anledning god nå! Melder du deg inn før 30. juni, er du med i trekningen av en Toyota Auris Hybrid (treårig leasingavtale). Meld deg inn her: https://www.norskluftambulanse.no/medlem/blimedlem.php – eller les mer om de ulike medlemsskapene og medlemsfordelene.

Her kan du lese mer om disse temaene;
http://www.norskluftambulanse.no/pakk-bilen-riktig-til-sommerutfarten/
http://www.norskluftambulanse.no/pakk-bilen-riktig/

ØvingshelikopterKalender

Er du nøye på hvordan du pakker bilen når du skal på ferie?

Har du eller noen du kjenner vært i trafikkulykke?

Del gjerne dine tanker rundt temaet!

Christoffer-saken…

… det går faktisk kaldt nedover ryggen min når jeg hører ordene; «Christoffer-saken» eller «Christoffer Gjerstad Kiehle». Jeg regner med de fleste har hørt den hjerteskjærende historien om Christoffer? Som i 2005 ble funnet død i sitt eget hjem, i sin egen seng med STORE indre og ytre skader. Blant annet et 17 cm (!!) langt kraniebrudd. En slik skade har blitt sammenlignet med å falle fra andre etasje og ned på gaten, eller å stupe i en steintrapp. Flere personer i Christoffer sitt nærmiljør som lærer og leger var bekymret for skadene han hadde, men desverre var det ingen som meldte i fra til Barnevernet i tide.

Skjermbilde 2013-02-19 kl. 19.51.08

Jeg får ofte mailer og henvendelser fra person som ønsker å fronte ulike saker. Enten det er barn med sykdommer, personer som sliter økonomisk eller andre virkelig hjerteskjærende historier. Og hadde jeg hatt kapasitet ville jeg veldig gjerne hjulpet alle, men jeg er bare et menneske og jeg desverre ikke si ja til alt som renner inn i mailboksen min. Men denne saken er en sak som virkelig har «fulgt meg» så lenge, og som nå ikke lengre kun handler om EN person – men som faktisk gjelder «alle barn». Man vet aldri hva som foregår i nabohuset, eller med den lille jenten som går i barnehagen til sønnen din. Man vet kanskje ikke alltid hva som foregår når barnet ditt er hos pappaen sin en helg, eller mammaen sin. Noen barn blir desverre veldig uheldige! Og i dag ønsker jeg å være med å sette fokus på hvordan man kan hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, og hjelpe å sette fokuset på hvordan man lettere kan oppdage dette! Dette er et utrolig viktig, og sårt tema.

«Jeg tenker nok du skjønner det sjøl»

… svarte Christoffer da bestemoren fortvilet spurte hvor alle skadene kom fra.

1858305455

Jeg får vondt inni meg, og det er hjerteskjærende for meg som mamma å lese om denne saken, å se bilde av den lille gravstenen, med de små årstallene. Det er hjertekjærende, og tragisk. Det er vondt og det er ufattelig tøft. Jeg klarer ikke i min villeste fantasi forestille meg hva jeg hadde gjort om noe lignende hadde skjedd men i vårt nærmiljø, eller i værste fall – vår familie. Bildene av Christoffer og de triste øynene hans treffer meg virkelig. De forteller så mye, uten å fortelle noe. Sukk!

320x

De siste dagene har saken nok en gang vært belyst grunnet rettsaken mot moren hans som ble avsluttet i dag. Denne saken følger jeg alltid litt ekstra med på når jeg hører om den. Helt siden det skjedde i 2005 har denne saken virkelig satt et stuck i meg, og det gjør vondt å tenke på den lille gutten som desverre bare fikk lov til å bli 8 år gammel. Og desverre så er ikke han den eneste!

De siste ti årene har nærmere 60 barn under 4 år blitt drept av sin egen familie. I slike saker er antall henleggelser høyt og de færreste saker fører til fellende dom (VG, okt. 2012).

Idag lanserte «Ta barnas parti» en stor bokkampanje. Nå trykkes det opp 10 000 eksemplarer av en ny utgave av boken «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl» – historien om Christoffer. Boken skal sendes ut til alle barnehagene i landet, SFOer, ordførere og andre viktige personer som jobber med barn – i hardcopy. Formålet med kampanjen er å skape et landsomfattende engasjement rundt temaet «omsorgssvikt», samt massiv kompetanseøkning direkte rettet mot de som jobber med barn – altså blant annet barnehager. Det skal være «vandrebøker» som skal gå fra person til person slik at flere kan få kunnskap på dette med omsorgssvikt.

Skjermbilde 2013-02-19 kl. 20.23.41

Forfatteren av boken har sammen med Reidar Hjermann (tidligere barneombud) har bidratt med nytt etterord om «arven etter Christoffer», i tillegg har «Ta Barnas Parti» i samarbeid med blant annet Redd Barna laget en «oppskrift» på hvordan man kan avdekke omsorgssvikt hos barn og hvordan man hånderer en evetuell misstanke. I tillegg til dette ligger det en liste over foredragsholder, kurs/seminarer og bøker på nettsiden dems som oppdateres forløpende. På den måten har barnehagene lett tilgang til mer kunnskap om dette.

“Historien om Christoffers mishandling og død, er av de verst tenkelige eksemplene på omsorgssvikt og et totalt mangelfullt støtteapparat for et uskyldig barn i norsk historie. Boken forteller en grusom historie om en liten gutt som ingen så, som sakte med sikkert ble torturert til døde i sitt eget hjem, og den forteller historien om et samfunn som sviktet på alle tenkelig måter. Christoffer er med rette blitt et symbol på forsømte og lidende barn i Norge. Hans historie kan bidra til å hjelpe andre barn i lignende situasjoner.

Utdrag fra forordet i boken om Christoffer

Skjermbilde-2013-02-18-kl.-14.11.04

I informasjonen jeg fikk om kampanjen som ble sendt til meg og en del andre bloggere og medier forteller de at alle forespurte har stilt opp med en tjenste gratis, eller til kostpris. Jon Gangdal og Reidar Hjermann har stilt med innhold til ny utgivelse. Matchit har gitt adresselister. Christian Ringnes og Inger Ellen Nicolaisen har gitt finansielle bidrag. Kagge forlag produserer 10 000 bøker til kostpris og tre aktivitetssenter for utviklingshemmede skal pakke og sende ut bøkene gratis ved hjelp av posten.

Dette er jo absolutt en god start, men det gjenstår litt hjelp for å kunne gjennomføre dette store prosjektet. Derfor kan man nå sende hodet «Christoffer» til 2430, og på den måten bidra med 120 kroner slik at an bok kan sendes til en av disse personene.

Christoffer sin bestemor Ragnhild Gjerstad har vist stort engasjement for å få denne saken frem i lyset for å forhindre at slike ting skal skje igjen, og for å sette fokuset på å oppdage tilfeller av barnemisshandling. Hun forteller følgende til Tønsberg Blad:

Vi ønsket å rette fokus på dette både blant dem som jobber med barn og dem som styrer landet. Det er veldig viktig, for da kan man ta signalene tidlig. Når man ser hvordan barn blir behandlet, er det viktig at boka kommer ut til alle som jobber med barn. Man må tørre å ta steget og si ifra. Det kan redde utrolig mange barn.

Skjermbilde 2013-02-19 kl. 19.51.02

 

HVORDAN HJELPE??

Hva kan vi gjøre for å hjelpe barn som Christoffer? 

  1. Er det barn du er bekymret for i ditt nærmiljø? Send bekymringsmelding til barnevernet,eller ring bekymringstelefonen til Stine Sofies Stiftelse 116 111.
    .
  2. Støtt bokaksjonen ved å sende  “Christoffer” til 2430. De blir en utgave av “Jeg tenker nok du skjønner det sjøl” sendt til en som har nytte av å lese den.
    .
  3. Gi bidrag direkte til “Ta Barnas Partis”på kontonummer  1503.31.61988.

★ ★ ★ ★ ★

bilde

Som dere ser til venstre sendte iallefall akkurat jeg min sms, og har sørget for at en bok blir gitt til noen som trenger det! F. eks Thea sin barnehage f. eks!

Å melde i fra om slike bekymringer er utrolig skummelt! Jeg har heldigvis aldri gjort det selv og håper aldri jeg må. Men jeg hadde aldri klart å overlevd samvittigheten min dersom noe hadde skjedd med en person jeg hadde hatt misstanke om at det var noe i veien med. Kanskje det er et barn som til stadighet kommer med skitne klær? Som har stygge blåmerker? Endret oppførsel eller viser andre tegn?

Mange bekymrer seg nok veldig i forhold til å melde i fra om bekymringer man har. Man er redd for å tråkke noen på tærne og er redd for hvordan forholdet til disse personenen skal bli i ettertid. Man er redd for «sitt eget rykte» og er redd for å bli en «sladrehank». Men jeg ville mye heller ha vært en «sladrehank» enn å sitte igjen med samvittigheten min dersom et barn ble skadet – og i værste fall drept, uten at jeg gjorde NOE for å gripe inn dersom jeg hadde misstanke!

Gosh… Jeg kjenner temaet engasjerer meg noe så innmari! Og det er så utrolig vondt å tenke på!

Skjermbilde-2013-02-18-kl.-14.37.34

★ ★ ★ ★ ★

★ Har du noen gang meldt noe fra til barnevernet?

★ Vet du om personer eller hendelser som burde vært meldt i fra om?

★ Er det noen ting du har misstanke om?

★ Hva hadde du gjort dersom du fikk misstanke om at et barn ikke hadde det bra?

★ ★ ★ ★ ★

Barneforsiking

Jeg har blitt kontakten av DnB med spørsmål om jeg vil være med å sette fokus på barneforsikring og spebarnsforsikring. Som mamma er jo barna mine det kjæreste jeg eier, og så klart er også barneforsikring viktig for meg. Vi har hatt forsikring på Thea siden hun ble født og skal nå opprette for Tobias. Faktisk så er det slik at hele 50 % av barn i Norge IKKE er forsikret, og det tallet er faktisk skremmende! Prosenten utgjør faktisk 500 000 barn, og sansyneligheten for at flere av disse blir utsatt for ting er faktisk (desverre) ganske stor!

Mange foreldre er usikre på barnas forsikringsdekning. Det er ikke slik at barna dine er dekket av en forsikring fra det offentlige. Derfor er barneforsikring vel verdt å bruke penger på. DNB har Barne- og Ungdomsforsikringer som gir utbetaling både ved sykdom og ulykke.

Det er så lett å tenke at «det skjer bare alle andre», og «slik skjer ikke oss» men etter at både min familie, venner og bekjente den siste tiden har opplevd alt fra krybbedød, kreft, bilulykke og sykdom har jeg blitt veldig bevist på dette… At det KAN faktisk skje oss også!

 Det er tre viktige ting man bør tenke på når man skal velge barneforsiking:

1. Utbetales den både dersom barnet blir syk eller om det inntreffer en ulykke? I hele 2 av 3 tilfeller er det sykdom som rammer.

2. Mange av  oss tror at det offentlige ivaretar barna,  og misledes av at barn i Norge er dekket av en ulykkesforsikring gjennom skole, SFO og kommunale barnehager. Disse ulykkesforsikringene utbetaler ingenting om barnet blir sykt og kan bli en smertefull overraskelse om sykdommen først rammer. En engangssum utbetalt ved sykdom vil kunne gi barnet ditt en viktig inngangsbillett til boligmarkedet.

3. Det tredje hovedelementet er at foreldre ikke har barne og ungdomsforsikring via arbeidsgiver. Dette er ofte en misforståelse. Arbeidsgiver har ofte forsikring på arbeidstakers liv og gir utbetaling til etterlatte, men barna omfattes ikke av forsikringen.

På DnB sine sider kan du lese mer om barneforsikring og spebarnsforsikring.

Barneforsikringen er for barn som er fra 3måneder og opp til 26 år (Denne må kjøpes før barnet er 18) Spebarnsforsikringen er HELT GRATIS  til barn fra 0-3 mnd og den varer i 6 mnd.

Hva er vel en liten sum hver måned, dersom man er uheldig at noe skjer?

… Ikke alle husker å forsikre det aller viktigste!

 Er ditt barn/dine barn forsikret?

// I samarbeid med DnB

Sisters for Education

Som der kanskje merket da du gikk inn på bloggen min idag så var ikke alt som det skulle? Ordene forsvant? Ett etter ett? Og slik kommer det til å være denne uken på bloggen min, en gang pr leser og det varer i 15 sekunder før man blir sendt tilbake til den «vanlige» bloggen.

For mange er det slik, i alle tilfeller… hver dag! Selvom teksten er der klarer de ikke se hva det står der fordi de rett og slett ikke kan lese. UNESCO har strartet et prosjekt med støtte fra Always og Procter & Gamble som handler om at mange unge jenter i Senegal er forhindret fra å delta i ordinær skolegang og dermed ender opp på utsiden av samfunnet uten lese- og skriveferdigheter.

Ved å gå inn på linken under kan du bidra med f. eks et enkelt klikk! For hvert klikk donerer de 2,14 NOK. Dvs at om alle mine lesere klikker utgjør det faktisk rundt 13 000 kroner!! Kun ved å KLIKKE. Det klarer vi folkens? 😀 På siden finner dere også annen info om prosjektet og på hvordan vi her i Norge kan bidra.

KLIKK HER FOR Å KOMME TIL FACEBOOKSIDEN.

Problemstillingen er at mange unge kvinner i Senegal ikke får mulighet til ordinær skolegang, rett og slett fordi de mangler menstruasjonsbeskyttelse. Fraværet fra solen har enorm betydning for disse jentene. Analfabetisme som konsekvens av manglende skolegang øker nemlig risikoen betraktelig for at disse jentene havner i prostitusjon, blir HIV-smittet eller blir gravide i ung alder, og av den grunn blir avskåret fra samfunnet. Sisters for Education har som mål å hjelpe disse jentene til en bedre fremtid.

Jeg som blogger bidrar med å understreke betydningen av analfabetismen hos disse jentene ved å delta i en såkalt «White Out» – og det var det dere opplevde da dere gikk inn på min blogg i dag. Teksten ble altså gjort uleselig i noen få sekunder og den vil bli slik en gang om dagen denne uken. En digital flashmobb på en måte… Og dere vil finnen lignende hos flere bloggere i både norge og andre skandinaviske land hele denne uken + i media.

Statistikken viser at 1 av 4 av disse jentene ikke har utdannelse. Det fikk meg til å tenke. I går hadde jeg over 6000 unike besøkende innom min blogg. Tenkt om 1 av 4 av dere ikke kunne lese pga mangel på utdannelse? Det er faktisk 1500 stykker! Viste dere også at et barn som er født av en mor som kan lese har 50 % større sjans til å overleve til de er over 5 år?

Jeg støtter – gjør du?

IKKE sponset – men i samarbeid med Always UNESCO og Procter & Gamble

Oppfordring…

Jeg håper alle har lyst til å hjelpe meg, å hjelpe hjemplassen til mamma – ved å stemme dem frem her! Stem på LOVUND! Du kan stemme så mange ganger du vil pr døgn, og avstemmingen foregår frem til klokken 10:00 imorgen så her trenger vi mange stemmer av alle dere der ute!

http://www.tv2.no/gmn/mittnorge/nordland/hvor-i-nordland-skal-vi-reise-3778780.html

Håper dere gjør som meg, og henger på stemmeknappen frem til imorgen!

STEM PÅ LOVUND!

«Stedet med flest stemmer får besøk av God morgen Norges TV-team.

I løpet av 2012 skal vi besøke alle fylkene i dette fantastiske landet vårt. Hvor vi skal reise er det våre seere og lesere som bestemmer. Nå står Nordland for tur, og lenger ned i artikkelen kan du stemme frem ditt favorittsted

Mamma er i fra denne fantastisk øya på Helgelandskysten og vi har vært der mange, mange ganger! Sist vi var der var mai 2010, da var mamma, Thea og jeg der på jentetur. Jeg gleder meg til å reise tilbake igjen. Det er helt fantastisk der oppe – så jeg lar rett og slett bildene (hentet fra google) tale for seg selv.

Lovund er ei øy og et tettsted på Helgelandskysten som livnærer seg av havet, og da hovedsaklig lakseoppdrett. Lovund er selvforsynt med det meste og deres motto er at det som kan skje andre plasser i verden, kan også skje på Lovund. Her har de bygget opp et innovativt samfunn, noe som betyr at hvis de mangler noe på øya, lager de det som regel selv. Eller de finner en løsning slik at de kan fortsette å være uavhengige! En kuriøs ting er at lundefuglen kommer tilbake på nøyaktig samme dag år etter år og det nesten på klokkeslettet!

PS! Ikveld tenkte jeg vise dere bilder av det kommende lillebror-rommet! :)

Thank you for the music

Thank you for the music, the songs I’m singing
Thanks for all the joy they’re bringing
Who can live without it, I ask in all honesty
What would life be?
Without a song or a dance what are we?
So I say thank you for the music
For giving it to me

Abba – Thank you for the music

Bilde fra jeg var liten – foran pianoet. Ble mange av disse stundene.

Jeg elsker denne sangen! Jeg har sunget den i mange år, men uten å egentlig tenke over teksten og HVA jeg synger. Mange går nok i den samme «fellen som meg». Man hører en sang, man liker melodien også synger man den – men hva synger man egentlig? Det er en ting jeg prøver å bli mer bevist på. Og ikke minst dette med sang og musikk er noe jeg har tenkt mye på det i siste.

TAKK for musikken, og sanger jeg synger.
Takk for ALL glede de bringer.
Hvem kan leve uten, spør jeg – og hvordan ville livet vært?
Uten sang og dans, hva er vi da?
Ja, jeg sier TAKK for musikk og for ALT den gir til meg

Det er en utrolig fin tekst? Noen som er enig? For hva hadde vi vært uten musikk? Hvor mye har ikke musikk å si for vår hverdag? Jeg er oppvokst med musikk fra jeg kom til verden og kunne ikke tenke meg å leve et liv uten. Musikk en en stor del av meg. Mamma og pappa introduserte meg for musikk da jeg var liten og jeg har alltid likt musikk. Jeg trur at det grunnlaget jeg fått fra barndommen, er et godt grunnlag til å føre tradisjonen med musikk videre. Musikk er mye, det er ikke bare ord og toner hver for seg – men SÅ mye mer. Det er en perfekt sammensetning av toner og ord som er satt sammen på en perfekt måte som forfatteren bruker for å formidle noe som ligger dens hjerte nær. Det er ikke bare tilfeldig, på noen som helst måte.

Noen år senere, men fortsatt på «den faste plassen» foran pianoet.

Sangen sier videre…

Mother says I was a dancer before I could walk
(Mamma sa jeg kunne danse før jeg kunne gå)
She says I began to sing long before I could talk
(Hun sa jeg begynte å synge, før jeg kunne snakke)
And I’ve often wondered, how did it all start
(Jeg har ofte lurt på, hvordan alt startet)
Who found out that nothing can capture a heart
(Hvem fant ut at ingenting kan fange hjertet vårt…)
Like a melody can
(… som en melodi kan)
Well, whoever it was, I’m a fan
(Uansett hvem det var – så er jeg en fan)

Og litt slik føler jeg også det har vært for min egen del. Jeg ser filmer og bilder fra jeg var liten og jeg synger mer enn jeg prater, og jeg danser mer enn jeg går. Og jeg trur ikke jeg er den eneste som kan se tilbake på livet i bilder og film og si dette? Jeg trur det å introdusere musikk tidlig i livet er viktig og sunt. Jeg trur musikk påvirker positivt og har en god virkning på både barn og voksne.

Å synge har alltid gjort meg glad, både da jeg var liten og nå som eldre. Det at mamma og pappa tok seg tid til å sette seg ned å synge med meg, lære meg sanger og bruke tid i musikk da jeg var liten trur jeg har vært med på å plante den «sangspiren» som jeg har i meg i dag. Derfor synes jeg, som mamma – det var viktig å gjøre det samme for Thea – og vi kommer til å gjøre det samme for lillebror når han kommer til høsten. Jeg føler det er litt av en «plikt» jeg har som mamma. Det er sikkert ikke alle som tenker sånn, men for oss så er dette noe at det som er så utrolig naturlig i vår hverdag, og i vårt liv.

Jeg var engasjert i kor i menigheten, og det var alltid stas å gå opp på scenen og synge. Jeg startet på pianoundervisning da jeg gikk i 2. klasse og gikk der i to år ca. Jeg lærte ikke så mye, så jeg sluttet og startet å lære meg selv ved å sitte timesvis foran pianoet hjemme å prøve meg frem. Jeg lærte meg sakte men sikkert å spille piano. Jeg har deltatt på UKM x-antall ganger med ulike sang innslag både alene og sammen med andre. Jeg har sunget i diverse andre anledninger som bryllup, bursdager, begravelser osv. Sang har alltid vært en naturlig del av meg – og sang har alltid vært noe som gjør jeg glad og som jeg elsker å drive med. Jeg startet å lede lovsang i menigheten da jeg var tenåring og driver fortsatt med det den dag i dag. Da jeg var yngre sang jeg fordi det var stas å vise seg, det var gøy få tilbakemeldinger og ros. Nå som jeg er eldre har dette endret seg – og jeg synger np fordi jeg håper det kan BETY noe for noen. Synge en spesiell sang for et vennepar i et bryllup, å synge velsignelsen i en begravelse, eller å synge en fantastisk lovsang på et møte i en menigheten. Det handler ikke lengre om å vise seg – men om å prøve å gjøre en LITEN forskjell gjennom sang og musikk, som kan glede andre.

Synger «You Raise Me Up» i bryllupet til kusinen min i 2008. I fjor sommer hadde jeg fire sangoppdrag i bryllup og storkoste meg hver gang. Det er noe VELDIG spesielt og LITT av en ære å bli spurt om å synge i et bryllup, på en SÅ stor dag.
Her er vi på et felles arrangement for to menigheter for ungdommer natt til 1. mai i fjor – med lovsangsteamet vi fortsatt er engaskjert i. Det er med dette teamet vi skal spille med i helgen. Da vi bodde i Oslo var vi engaskjert i lovsangsarbeidet i UngFila og jeg var så velsignet å få lov å være med på innspillingen av «Devoted-plata» som ble sluppet våren 2009. Lovsang er den delen av sang og musikk som er mitt hjerte aller næremste i dag, det og barnesanger er liksom det som «opptar sanghverdagen» vår.

Mange har jo spurt om jeg kan legge ut sangklipp, men jeg har ikke så mange av dem. Jeg tok opp et lite klipp i desember da vi øvde til julekonserten som dere kan høre under med en del julebilder. Jeg håper å få spilt inn mer i løpet av året.

Å bruke musikk som et middel hos barn fra de er små kan komme til glede resten av livet. Fra Thea var liten brukte vi mye musikk på cd og mobil som bakgrunnsmusikk da vi var hjemme og det gjør vi fortsatt. Det står ofte på musikk på hjemme, bare som bakgrunnsmusikk nesten til alle døgnes tider. Spillelisten til Thea på spotify (LINK) har blitt godt brukt. Vi har videre hatt tradisjon med å alltid synge nattasanger for Thea, og etterhvert som hun ble større – så ble hun mer og mer aktiv i slike sangstunder og det var SÅ godt å se, og ikke minst høre på. Å høre et lite barn synge er helt fantastisk og som mamma er det alltid et stolt øyeblikk når hun viser hva hun kan. Og hun kan mye!! Jeg trur vi som foreldre har gjort et godt og riktig valg her, å bruke musikk såpass mye som vi har gjort. Og ikke minst er det med på å styrke forholdet mellom oss og Thea, ved å sette oss ned å ha slike sangstunder, å være med henne å danse og bruke musikk som noe positivt og noe hverdagslig. Jeg trur at det vi har valgt å gjøre er med på å plante denne sanggleden i henne også, slik at hun synes sang og musikk er en naturlig del av livet og som hun kan føre videre igjen.

Dere som har fulgt med på bloggen en stund ser jo at jeg ofte tar frem kamera når Thea synger og danser. (Klikk HER for å se alle videoene) Det er flere grunner til det, en av grunnene er at hun faktisk synger og danser SÅ ofte at det er vanskelig å unngå at hun synger og danser når vi først filmer. Og for det andre så er det jo EKSTRA stas for meg å se henne så glad i musikk når jeg selv har et så sterkt og nært forhold til det? Som mor som datter? Og mora (altså jeg) har igjen fått dette fra mine foreldre igjen. En sirkel jeg håper aldri slutter!

Hvordan er det med dere? Synger dere med barna? For dere selv? Eller har dere sluttet helt? De aller fleste synger som barn, men desverre så slutter alt for mange – ja nesten alle å synge når man blir eldre? Hvorfor? Fordi man føler det er flaut og man ikke vil vise seg, men er redd for å «drite seg ut». Jeg ser poenget og jeg var der selv en periode – til jeg «kom over» den grensa også var det helt greit. For dersom vi ikke synger med barna våre hvordan skal vi DA klare å bringe videre tradisjoner innenfor sang og barnesanger og gleden rundt dette videre? Vi har jo faktisk et lite ansvar her, med å bringe slike tradisjoner videre. Et tips er å bruke SingSang-kort, som vi har brukt mye til Thea og jeg har jo vist dere en film fra det tidligere. Dette har vi fått stor glede av og det «senker» litt det presset om å faktisk synge bra, samt at sang blir en naturlig del av leken.

Tilslutt vil jeg vise dere noe jeg ALDRI trudde jeg skulle legge ut her på bloggen. Det er en film fra den dagen vi giftet oss. Jeg var så nervøs som jeg ALDRI hadde vært da jeg under festen sang en sang jeg selv skrev til Magnus som en gave denne dagen. Jeg, i en alder av 18 år og ikke en HELT velutviklet sangstemme, og med gråten i halsen HELE sangen – så fikk jeg iallefall gjennomført, selvom det er langt i fra det peneste jeg har gjort. Sangen er iallefall et bevis på hvordan man kan bruke sang som en måte å utrykke seg, hvor ord ikke helt strekker til, noe det ikke gjør i slike settinger. Og følelsen som ligger i denne sangen, skinner igjennom – det føler jeg. Har veldig lyst til å spille inn denne sangen ordentlig i studio for å si det sånn – for jeg føler ikke helt jeg fikk «gitt alt» denne dagen.

ALL tekst og melodi Rebekka Fj. Mæla

Jeg er iallefall evig takknemlig for sang og musikk og kunne ikke klart meg uten. Jeg klarer ikke helt forestille meg mitt liv uten sang og musikk, og jeg er så takknemlig for at det har vært en del av meg fra jeg var liten og at jeg kan bringe dette videre til min familie.

 Så vil jeg høre om DITT forhold til sang og musikk?
Jeg vil høre om barna dine sitt forhold til sang og musikk?
Og hva dine tanker er om sang og musikk, og hvordan dette kan brukes

GJESTEBLOGGER: Tankevekker! Husk hvor fort livet kan bli snudd på hodet!

Kjære blogglesere. Idag skal jeg ta opp et viktig, og alvorlig tema her på bloggen. Ei venninne av meg har skrevet et gjesteinnlegg om en hendelse som skjedde dem en helt vanlig søndag.

Jeg har ei veldig god venninne som heter Camilla. Hun fikk sitt første barn for flere år siden og helt siden jeg så henne i mammarollen for første gang har hun alltid vært et forbilde. Omsorg, kjærlighet og en perfekt mamma – det er det Camilla alltid har vært i mine øyne, og er fortsatt. For litt over ett år siden fikk de en sønn og familien ble plutselig fire. Camilla er utdannet sykepleier og er alltid føre var. Huset er barnesikkert på alle måter og de gjør alt for å skjerme de lille små. Men selvom man er verdens beste mamma så kan plutselig livet snu på et blunk og det gjorde det for Camilla, og 29. januar ble en dag hun aldri kommer til å glemme.

Hun skulle lage kveldsgrøt til lille Kasper Elias. Vannet var kokt, og hun satt bollen godt inn på kjøkkenbenken slik at ikke Kasper Elias skulle få tak i den. «Han rekker ikke den!» tenkte hun… Og bare på et par sekunder ble livet foranderet.

Tankevekker! Husk hvor fort livet kan bli snudd på hodet!

Hei alle mammaer og pappaer, alle tanter, onkler og besteforeldre. ALLE dere som er så ufattelig glad i oss søte små hjerteknusere.

Jeg heter Kasper Elias og er blitt 1 år. Mammaen min er den beste som finnes og søndag for en uke siden skulle hun lage deilig kveldsgrøt til meg. Det er egentlig ikke så ofte jeg spiser grøt lenger, men akkurat den kvelden skulle jeg være så heldig å få nettopp grøt til kveldsmat. Snille mammaen min, jeg var jo så sulten.

Burnshield la ambulansemennene

på inne hos oss. «Førstehjelp på stedet»

før vi løftet Kasper (i bare kortermet

body og bukse ut i ambulansen.

Da mamma satt på vannkokeren ante hun ikke at noen få strakser senere kom jeg til å HYLGRINE av SMERTE, mammaen min kom til å bli rimelig hysterisk og ambulansen kjøre i full fart med BLÅLYS til sykehuset.

Men desverre, det man ALDRI tenker skjer oss, skjedde. Jeg strakk meg så lang jeg var og veltet bollen med vann. HELDIGVIS traff det bare armen min, men noe så vondt har jeg aldri kjent før! Mamma dro av meg genseren og skylte armen min straks under rennende vann. Jeg grein, mamma grein og deler av huden på armen min forsvant mens vi skyllte med vannet.

Brannskaden etter 5 dager.

Jeg hadde KJEMPE vondt og mammaen min hun synes det tok en evighet til sykehuset. I bæ-bu bilen sa mannen til mamma at hvis det var 10 % av huden min som var stygt forbrent måtte vi bli flydd til Bergen (brannskade avd. på Haukeland sykehus). Så sa mannen at det sto et team klart på sykehuset til å ta imot meg.

Så her var vi, mamma og jeg, midt oppi tårer, smerte, blålys og fortvilelse. Det var ikke sånn det skulle være. Egentlig skulle jeg akkurat ha spist en god porsjon grøt, fått flasken og kosen min og sovet søtt i sengen. Slik ble det ikke.

Det stod ikke akkurat noe team klart på sykehuset til å ta imot oss, det kom en sykepleier rimelig kjapt, men TURNUSlegen måtte vi vente på.. Da sykepleieren på mottakelsen spurte turnuslegen om ikke jeg skulle få noe smertestillende, sa hun bare at det eventuelt BARE var paracet og at det tok så tid før det virket så det var ikke nødvendig. (!!!!)

«På armen til bestefar etter alt det vonde.
De er gode å ha. Rimelig lettet over at jeg hadde

kommet meg ut fra den akuttstua og bort fra de aller

værste smertene.

Mammaen min måtte holde meg fast det hun kunne mens sykepleieren også holdt og legen vasket sårene mine. Det var helt GRUSOMT!! DA fikk mammaen min så vondt i hjertet sitt at hun skulle ønske det gikk ann å hoppe frem i tid, til alt var over og det ikke var noe vondt mer. Hvorfor skulle ikke lille uskyldige meg få smertestillende? Hva gir de til voksne som kommer inn med forferdelige brannsår og må vaske oppi sårene? Ingenting? Det tror jeg ikke noe på! Det hadde de ikke godtatt!

Mammaen min leste en artikkel her om dagen hvor en annen liten gutt brant seg og ikke fikk annet smertestillende en paracet han heller. Heldigvis endte det med at sykehuset endret sine prosedyrer. Les historien hans HER!

En flaske til trøst i sykehussengen!

Mammaen min er sykepleier og har vært i praksis på barneavd på Ullevål, der gav de dormicum eller full narkose til små barn om de skulle gjennom prosedyrer som var ubehagelige og vonde. Og jeg hadde mye mer vondt en noen av dem, men fikk ingenting :( Mamma synes det er FÆLT at ikke de har bedre prosedyrer i forhold til smertestillende når små barn kommer inn med brannskader. Det syntes egentlig jeg å, for smerter ved brannsår er kjempe vondt! Og jeg ønsker IKKE for noen andre barn at de skal få oppleve der samme som jeg.

Endelig var det værste over

Etter at turnuslegen hadde brukt laang tid på å finne ut hva hun skulle gjøre med brannskaden min (jeg hadde fått 2 gradsforbrenning) var det en erfaren sykepleier som sa til legen HVA HUN skulle gjøre og legge på sårene (takk og pris for det!) Da de hadde fått på bandasjen gjorde det heldigvis ikke så vondt lenger og i bilen på vei hjem så begynte jeg å le litt! (rimelig lettet over at jeg hadde kommet meg ut fra den akuttstua og bort fra de aller værste smertene!) Det tenkte jeg jeg skulle gjøre slik at mammaen min kunne bli litt glad i hjertet sitt, så da klarte jeg å få frem ett smil og litt latter fra mamman min også. Det tror jeg var godt for henne.

I senga etter å ha kommet hjem fra sykehuset.
Da sov jeg godt hele natten.

Jeg gir gode klemmer til mammaen min, pappaen min og storesøster HVER ENESTE dag, det er så godt å ha noen som bryr seg så ufattelig mye og ønsker meg kunn det beste i hele verden. HELDIGVIS har det gått bra med meg, jeg fikk ingen infeksjon, såret er grodd og jeg skal på siste bandasjeskift på sykehuset til torsdag. Etter det må mamma bare smøre meg på armen flere ganger om dagen slik at ikke huden skal sprekke og det blir sår igjen.

Til alle dere foreldre som har barn som skal gjennom prosedyrer eller vonde ting si ifra til helsepersonellet! Ikke godta at barnet skal ha store smerter ved Sårstell/ prosedyrer. Sånn går der ikke ann å ha det! Et barn trenger omsorg, forståelse og TRYGGHET.

Dagen etter ulykken. Med oppklippet sykehusskjorte.
Pappa synger «Dyrene i Afrika» mens jeg danser.

Min lille trygghet oppi det hele var å kunne sitte hos mamma å se på SOUND TOUCH da sykepleierne skulle skifte på sårene mine. SOUND TOUCH, er en APP på mobilen til mamma. Da klarte jeg å fokusere på noe annet mens sårstellet holdt på, og det aller gøyeste var pusene der som mjauer. Jeg er SÅ glad i pusekatter! Så til andre som skal gjennom kjedelige prosedyrer, eller små barn som vil ha noe artig å se på, anbefales denne APPen på det varmeste.

Så husk nå alle mammaer, alle pappaer og andre som har oss små så kjær. Der er så utrolig lite som skal til! Det kunne gått så mye verre! Husk hvor fort livet kan bli snudd på hodet! Ta SIKKERHETEN for barn på alvor, for noen ganger er det allerede for sent å tenke hva man SKULLE hatt gjort!

Om ULYKKEN er ute:

• Få RASKT av klærne der det er brent.

• Skyll med Kaldt vann første 5 min, så med mer temperert vann, ca 15- 20 grader. Det VIKTIGSTE du gjør er å få skyllt for å kjøle ned så du begrenser skadeomfanget.

• RING 113 ! (bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite!)

Mer info om førstehjelp til barn finner du her : http://www.sinnetshelse.no/helsenyttarkivet/artikler/foerstehjelp4.htm

Her ser dere en kort filmsnutt av armen til Kasper Elias.

5 dager etter.

Dersom dere har spørsmål svarer Camilla på dette innlegget i kommentarfeltet under :)

Link gjerne til dette innlegget på din blogg eller på facebook slik at flere får lest.