Søskenlikhet

Vi blir stadig oppslukt over hvor like barna våre er. Og det er nesten litt «irriterende» fordi vi som har vokst opp med Thea og nå med Tobias vi ser jo hvor utrolig like de er -men det er ikke like lett å få «fanget» det på bildet. Vi satt å så noen klipp fra Unge Mødre i dag og da var Thea Emilie rundt ett år. Da ble vi helt skremt over hvor like de var… Vi følte seriøst vi så på Tobias! Både utseende, oppførsel, «snakking», og skriking var så utrolig likt. De er så klart «lik seg selv» – men allikevel så prikk like… SYNES VI!

Thea er litt mer «feminin» og jentete og Tobias er litt rundere og mer gutt.
MEN vi ser iallefall likheten så til de grader!! Selvom det ikke kommer sååå frem på bildene!
Her er noen bilder så kan dere se :)

1 2 3 4 5
67

Litt irriterende at det ikke kommer bedre frem på bildene altså!

Men de er jo EKSTREMT like spør dere oss… Iallefall vi som ser og opplever de «live».

Mimrer tilbake…

I forbindelse med barnevelsignelsen vi skal ha for Tobias neste helg har jeg sittet å bladd tilbake i bildearkivet vårt. Det var utrolig koselig å se tilbake på bilder fra Thea var på hans alder.

Tenkte derfor komme med noen bilder fra den tiden i dagens innlegg! Bildene under er altså av Thea fra hun var 0-6 mnd – altså slik som Tobias er nå! Veldig moro å se på bildene og sammenligne litt også? Vi som er med Tobias hver dag ser jo utrolig likheter mellom barna våre. Det kommer ikke like godt frem på bilder – men vi ser det liksom i alle hverdagsøyeblikk!

SMELT!! Hun er jo bare sååå skjønn!!

Utrolig hvor fort tiden har gått? Og når jeg sitter å ser disse bildene så klarer jeg liksom ikke skjønne at det er Thea Emilie? Men det er nå, og tiden med henne har vært og er virkelig fantastisk! Hver alder har sin skjarm – UTEN TVIL!!

♥ ♥ ♥

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

♥ ♥ ♥

Tenkte kanskje det er litt moro å gjøre slike innlegg innimellom fremover som Tobias blir eldre også?

Mimre tilbake er viktig…! ♥

Hastetimer med Tobias

Idag har vi løpt fra det ene til det andre! Vi sto opp for å levere Thea Emilie i barnehagen, dro hjem å spiste frokost for deretter å dra ned på Brotorvet klokken ti for å spise lunsj med ei venninne. Etter et par timer med god mat, skravling og litt butikktitting var det av gårde til neste post på programmet!

/ / TOBIAS SITT OUTFIT: Den nydelige sparkebuksen er fra en av mine favorittbutikker Søte Små. Den er av merket MeMini som er et av mine favorittmerker. Den er i deilig 80 % lammeull og er å få kjøpt HER

Jeg ringte nemlig helsestasjonen til morgenen i dag for å spørre dem om en ting. Tobias var jo i helgen to måneder, men navelen hans har ikke ville gro normalt. Jeg har jo sett dette an en stund nå og regnet med den kom til å bli normal etter en stund, men det har den altså ikke blitt og derfor ringte jeg helsestasjonen. De ville ha meg inn med en gang så fikk komme ned i dag med han og han har nå startet behandling med noe som heter «Lapisstift» som er et middel som etser  bort død hud. Vi skal tilbake igjen på fredag for å påføre mer!

/ / Det ser ut som den har vanlige knapper mellom beina, men det er trykknapper så den er super å bruke når man skal skifte bleie! Magnus synes det var artig at han var «merket» med MM (MeMini… Eller… Magnus Mæla??) Jeg har planer om å kanskje bruke buksen på julekortfotograferingen i år også matchende kjole til Thea Emilie. Jeg har fått et par mailer med noen som har spurt om tips til klær til julekortfotografering + juleantrekk generelt, er det av interesse med noen slike tips?

Og som ikke det var nok så måtte jeg ringte kiropraktor igjen – desverre. For dere som har lest bloggen noen uker vet dere at vi var der med han da han var et par uker gammel pga anspenthet, problemer med avføring, ammetrøbbel og diverse «problemer» som tydet på låsninger. Siden behandlingen gikk så bra da, holdt det med to behandlinger som dere kan lese om HER. Men de siste to ukene så jeg tegnene komme tilbake og jeg begynte å kjenne igjen dette fra sist. Jeg så det an forrige uke, men siden det ikke hadde blitt bedre ringte jeg kiropraktoren i dag og fikk jammen hastetime der også samme dagen.

Da vi var der kjente kiropraktoren på han og sa han var anspent ja, og hadde låsning mellom skulderbladene og nederst i ryggen mot bekkenet. Så var det klart for knekking og kiropraktoren ble overrasket over hvor mange låsninger han hadde da hun startet å behandle han. Fire låsninger mellom skulderbladene og et par nede ved hoften. Lille vennen HYLTE til når han ble knekket, men roet seg heldigvis fort igjen før han bæsjet med et smell og sovnet på flekken.

Vi har fått time til uken igjen, så blir spennende å se hvordan uken blir videre. Han var veldig urolig da vi kom hjem fra kiropraktoren, men nå har han heldigvis sovnet litt og ligger fredfult i bagen sin å stuen.

/ / Mitt favorittpledd nummer 1 til Tobias. Det er SUPERMYKT, aldri kjent et så mykt pledd før – og ikke minst er det ★ STJERNER ★ Det har to lag og er i deilig fleece. Fås kjøpt hos Mimmis. De har mange ulike design og er laget av 100 % rene produkter, fri fra BPA og andre hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller.

Så var det på hente Thea Emilie i barnehage og lage middag før hun skulle på dansing.

Nå er Magnus reist på øvelse og jeg har lagt beina høyt, tent stearinlys og er klar for en kveld på sofaen med litt jobb kombinert med tv-programmer jeg følger med på!

Ha en fin kveld alle sammen!

Søskenlikhet

De fleste kommenterer at Tobias er VELDIG lik Thea da hun var baby – og det stemmer. Vi føler de er som «to dråper vann» – bare at Tobias er litt mer maskulin enn det Thea var.

Hva er deres mening? :) Er de ikke like?

Det er så klart ikke så lett å få alle trekkene like godt frem på bildene. Men for oss som har sett Thea vokse opp fra å være nyfødt og nå ser Tobias så er det så skremmende likt. Veldig moro! Og er veldig spent på hvor like de blir etterhvert nå som Tobias blir større også.

Her er et par bilder iallefall…

Flere bilder kan sees under «Tobias 0 år» og «Thea Emilie 0 år«.

Legging av Thea – tips og rutiner

«Hun er jo en engel, så snill?!»
– vi har ofte fått høre dette om Thea. 

Og det er veldig sant. Hun er virkelig en engel, og hun er virkelig veldig snill. Vi føler oss veldig heldig og velsignet som har fått et så flott barn, som er så lett å ha med å gjøre. Nå blir hun bare eldre og eldre og sjarmerer oss mer og mer for hver dag som går.

Men… Er det bare Thea som er slik? Eller er det vi som har gjort noe riktig? Det er det «store spørsmålet» – og jeg trur ikke det er enten eller. Jeg trur nok det er en blanding. Thea har vært lett å ha med å gjøre, og hun lar seg lett påvirke av det vi har valgt å gjøre med henne. For som nybakte foreldre for første gang stiller man med helt blanke ark og man må hele tiden, hver dag og hver time finne ut hvordan man skal takle situasjoner med barnet sitt. Og det finnes ingen fasit, men man må prøve det man selv synes er rett for sitt barn og rett og slett prøve og feile.

Og i dag har jeg tenkt å fortelle dere litt om hvordan vi har gjort det med legging av Thea. Jeg fikk mange spørsmål om dette etter vi hadde vært med på Unge Mødre hvor man kunne se at jeg bare kunne legge Thea på rommet også sovnet hun av seg selv uten problem. Har også fått flere kommentarer og mailer hvor dette har vært et ønske om jeg skriver om. Det blir naturlig nok et litt langt innlegg, men det er ikke så rart etter snart tre år, med veldig mange legginger både på dagen og før natten. Mulig jeg har glemt noe, men da fører jeg det isåfall på :)

THEA SOM BABY

Det er ingen hemmelighet av nyfødte barn sover store deler av døgnet. Det samme gjorde Thea. Dagene besto som regel av å sove, spise, bæsje, også dette om og om igjen de første ukene, og månedene. Hun var somregel våken noen ganger på natten og fikk pupp, før hun sovnet videre. Når hun våknet på morran brukte vi ta morgenstellet og morgenpuppen før hun sov en veldig lang og god formiddagslur enten i vogna eller i vuggen – helt avhengig av været.

THEA 4 MND

Vi fikk høre på helsestasjonen at når barna er rundt 3-4 mnd slippes et søvnhormon som gjør at barna begynner å bli mer mottakelige for rutiner. Dagen etter barnevelsignelsen hennes, da hun var 4 mnd startet vi «Prosjekt legging» som gikk ut på å få henne inn i gode rutiner, få henne til å sovne i sengen selv og etterhvert vende henne mer og mer av nattamming og gjøre at hun kunne sove hele natten. Mitt tips er å sette av en uke til litt ekstra prosjekt legging. Legge inn litt innsats og tørre å høre at barnet sutrer litt – men så klart så kjenner man barnet sitt og gråten, slik jeg har skrevet om lengre ned.

Trinnene vi brukte i vårt «prosjekt legging var»

18:00 – Kveldsstell

Babymassasje med bedtime fra Natusan

Bad i badebaljen (En god varm klut liggende over magen for avslapping)

Kosing på stellebordet. For en fantastisk tid. Brukte god tid på pakke henne godt inn i håndkle, tørke henne, smøre med lotion (Hun har alltid vært plaget med tørr, atopisk hud)

18:30 – Kveldsmat 

Jeg hadde alltid mye melk da jeg ammet Thea, og kvelden og morran var det tidspunktet på døgnet hvor hun spiste mest og lengst. Siden planen vår var at hun skulle sove hele natten begynt jeg å pumpe meg før jeg la meg på kvelden også fikk hun ekstra melk på kvelden dersom hun ønsket dette. Vi begynte ikke mer grøt eller velling før hun var 6 mnd – så på dette tidspunktet sovnet hun på kun morsmelk. Men vi passet alltid på at jeg aldri ammet henne i søvn, fordi da blir det et problem på å vende av dette. Det er også lurt å la barnet lære seg å sovne selv, og det var det vi skulle prøve nå.

19:00 – Legging

Thea hadde desverre blitt litt for vandt til at vi skulle bysse henne i søvn. Og som små barn, helt nyfødte så gjør jo ikke det noe. Men når hun hadde blitt fire mnd var det på tide å vende henne av det. Vi var veldig spente, fordi hun likte på ingen måte å ligge alene. Vi fant ut at vi kunne ikke bare ta henne fra mors varme bryst, ned i en stor, kald seng helt alene.

Vi hadde vugge til henne og valgte derfor å bruke varmepute i sengen mens jeg ammet henne, som varmet opp sengen. Mens jeg ammet brukte jeg også ofte et teppe rundt henne, slik at når jeg la henne i vuggen merket hun ikke så fort den usikkerheten at all varmen plutselig forsvinner hun blir lagt helt alene. Et godt teppe pakket rundt henne hjalp oss med dette. I tillegg brukte vi et helseteppe som vi hadde rullet som hodet hennes for å skape trygghet og varme. Hun har alltid likt å hatt ting godt pakket rundt seg. Hun begynte etterhvert å ta gulpekluten å skulle ha over nesa. Vi synes det var litt skummelt så vi kjøpte heller tynne gasskluter som vi brukte til dette. I starten hadde vi også noen ganger en av mine brukte t-skjorter liggende i sengen. Dette fikk vi også tips om for at barnet skal kjenne at mor er i nærheten.

Altså… Oppsummert noen tips fra oss når det gjelder leggingen.

1) Varmepute i sengen

2) Et teppe pakket rundt barnet ved mating som tas med i sengen

3) Teppe rullet som en pølse rundt hodet

4) Tynn (!! viktig at det er tynn) gassklut til kosing. Eventuelt bamse.

5) Mors t-skjorte liggende i sengen eller i nærheten.

Så kom utfordringen… Hun lå i sengen, våknet så klart litt til da vi la henne og nå lå hun litt halvvåken og urolig og skulle sovne, helt på egenhånd?  Oi oi oi…  Hun begynte så klart å surtre. Vi ville ikke ta henne opp å bysse henne, og ville ikke gynge på sengen. Vi la ofte en hånd på magen hennes og sang et par sanger. Så falt valget på en URO. Vi fant ut at det er ikke bare bare å vende barnet AV en ting uten å ha noe annet å erstatte det med. Så litt musikk til soving ble vår løsning.  Og OI som det funket etter litt øvelse.

Det er ikke gøy å høre at barnet sitt gråter, men etterhvert som man har hatt barnet noen mnd begynner man å kjenne gråten til barnet. Gråter det fordi det er lei seg? Fordi det trenger kos? Fordi det har vondt i magen? Eller rett og slett bare fordi det er trøtt? Man lærer slike ting fort. Og dersom vi hørte at gråten til Thea var bare «trøttgråt» så lot vi henne ligge, fordi hun trengte ofte sutre litt fra seg for å sovne. Den dagen i dag lager hun «koselyder» når hun sovner inn – det er slik hun er. Men så hendte det at gråten bygget seg opp og forandret seg. Da gikk vi så klart inn, tok henne opp for å rape litt, kose litt el.l. MEN vi passet på at vi ikke var der inne for lenge, og at vi la henne ned i vuggen igjen og gikk ut. Dette er på ingen måte ferbersmetode, og vi er på ingen måte de som lar barna ligge å gråte og gråte og gråte. Men de tåler å surte litt, også tar man det derfra.

Det tok oss tre dager før hun sovnet helt uten problem, helt uten sutring og helt uten hjelp – annet enn musikken. Det hendte så klart hun hadde sine dager, men slik må man regne med.

Når det gjaldt soving på dagen brukte vi bare legge henne i vognen eller vuggen uten å gjøre så mye ut av det før selve leggingen. Dette for å gjøre forskjell på leggeing på dagen og på kvelden. Det funket veldig bra, fordi når hun etterhvert hadde klart å sovne selv på kvelden, gjorde hun også det på dagen. Hun sov mer og mer på natten, og våknet mindre og mindre Vi trappet derfor ned soveingen på dagtid etterhvert, og hun sov aldri etter kl 16:00.

 THEA 6 MND + +

Babyen vår ble plutselig stor og hun trengte mer mat. Jeg var storfornøyd og følte meg kjempe heldig som fikk fullamme hun til hun var 6 mnd. Det er langt i fra en selvfølge, og jeg synes det var utrolig herlig å få til det. Det er noe spesielt med den ammingen og bånden mellom mor og barn.

Da hun ble 6 mnd starter vi å introdusere grøt på kvelden. Jeg ammet fortsatt like mye som før den første tiden. Etterhvert som grøten begynte å bli en vane for henne og vi merket hun gjerne kunne hatt mer økte vi på med et grøtmåltid på morran også. Hun trappet selv ned ammingen, litt etter litt. Fra å spise fra begge brystene morgen og kveld kunne hun spise kun det ene f. eks.

Noen uker senere innførte vi fruktpuré til lunsj. Og når hun var rundt 8 mnd innførte vi middag, også brødmat da hun var rundt 10 mnd om jeg ikke husker helt feil. Hun kuttet puppen ut litt etter litt og da hun var 1 år sluttet jeg å amme.

Problemet vårt nå ble plutselig at Thea begynte å våkne på natten. Vi ble mer og mer gale, og etter flere uker med våkinger hver 30-60 minutt hele natten holdt vi på å bli gale. Vi viste ikke helt hva vi skulle gjøre. Vi bodde da i Oslo i en leilighet med kun ett soverom. Men vi ble enige om å prøve et par netter hvor hun fikk sovet på eget rom. Vi la oss derfor på stuen, på sovesofa. Og vips… Så sov hun hele natta igjen. Så det er mitt absolutt tips for noen mnd gamle barn som ikke vil sove på natten. PRØV eget rom, da slipper de ligge å lukte på mammas melk hele natten. Det hjalp iallefall oss.

THEA 1 – 2,5 ÅR

Så vokser de til disse små, og for hver dag som går blir de større, får sterke meninger og viljen den blir mer og mer bestemt. Det er det ingen tvil om. Men det er nettopp det som gjør foreldrerollen så spennende. Thea fant seg fort en bamsefavoritt, etter at hun begynte å se på Drømmehagen. Hinkel Pinkel ble fast sengekamerat fra hun var 4-5 mnd og har vært med henne siden den dag. Nå får hun stadig flere og flere som hun ønsker å ha med i sengen. Og det synes vi er helt greit. Thea har aldri ville hatt smokk så bamsene har vært godt å ha så man ikke føler seg så alene.

Fra hun fylte rundt 1 år (trur jeg det var) så kuttet vi ned dagsovingen enda mer. Fra da sov hun en lang blund fra rundt 11-12 tiden og frem til maks kl 14:00. Så klart noen unntak hvor hun sov flere ganger og kanskje av og til lengre enn til 14:00 – men vi erfarte ofte at om hun sov etter 14:00 slet vi med legging på kvelden.

Idag er hun midt mellom soving på dagen, og ikke soving på dagen. Hun er fortsatt der at hun egentlig trenger å sove litt på dagtid, men problemt er at hun ikke VIL sove. Så det er en litt vanskelig periode akkurat nå :)

Akkurat nå ser kvelden slik ut: 

18:00 – KVELDSMAT

Det nærmer seg leggetid og det må forberedes. Hun bruker å spise kveldsmat i sekstiden. Til kveldsmat spiser hun enten gryn og melk eller havrefras, havregrøt eller brødskive. Hun har god matlyst på kvelden, heldigvis. Det hender hun ser barnetv mens hun spiser kveldsmat.

18:30 – KVELDSSTELL

Noen ganger i uken bader hun i badekaret. Ellers vasker vi hun, lar hun gå på do (hun har sluttet helt med bleie på dagen og på natten). Så tar vi på pysj og pusser tennene.

19:00 – LEGGINGEN

Thea legger seg somregel kl sju. Det hender at klokken blir mer noen ganger, og av og til tidligere om hun er veldig trøtt og ikke har sovet på dagen. Vi bruker å sitte på benken på rommet hennes og lese litt bøker før hun selv legger seg i den nye sengen hennes. Vi brukte å synge tre sanger som hun selv velger mens hun ligger i sengen. Så er det å kartlegge at alle bamsene er på plass før det er okai at lyses slukkes. Hun bruker ofte høre på litt musikk mens hun sovner, noe vi synes er helt okai.

Hun har sine perioder hvor hun ikke alltid sovner like lett, og hun begynner å teste grensene. Sier hun må tisse, at hun er tørst, at døren var feil lukket, eller dynen ikke ligger riktig på. Hun ligger i 1. etg og vi er i 2. etg så vi bruker alltid ha på babycallen slik at vi hører henne om det er noe.

Flere bilder av rommet til Thea Emilie kan dere se ved å TRYKKE HER.

Men stort sett så sovner hun helt fint av seg selv mens hun ligger å synger og skravler litt. Om det er tilfeldig trur jeg ikke, jeg trur at det faktisk hadde litt å si at vi la litt innsats i leggingen da hun var mindre. Jeg har iallefall sett det hos andre barn også, hvor foreldrene ikke helt klarer å gi slipp på «babytiden» og bysser barnet lenge i søvn, eller må ligge ved siden av barnet til det sovner.

Det er jeg veldig glad vi slipper i vår hverdag. I en travel hverdag som her er det deilig at vi legger hun sju, og da sover hun og vi har kvelden til andre ting som står på timeplanen.

Som sagt… Det finnes ingen fastit på legging, det finnes ingen fastit på barn. Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige. Man kjenner sitt eget barn best, og vet selv hvilke rutiner og måter som funker i SIN hverdag. Dette var bare et utdrag av VÅR hverdag med legging etter ønske fra en del blogglesere! :) Håper det kanskje kunne hjelpe noen.

Har dere spørsmål er det bare å spørre :)

Hva er din erfaring med legging av barn?
Har du noen gode tips?

Å være ung mor

Da graviditetstesten lyste gravid mot meg var jeg 19 år. Jeg var fortsatt tenåring, og i den forstand det man kan kalle en ung mor. Jeg giftet meg med Magnus to mnd etter jeg fylte 18 år, et valg jeg ikke har angret på. Selvom Thea ikke var planlagt tok det ikke mange dagene før vi gledet oss til det som lå forann oss og vi begynte tidlig å tenke på tilværelsen som foreldre. Å kjenne at et liv vokste inni meg var en utrolig spesiell opplevelse som ikke kan beskrives med noe annet.

Da jeg ble gravid opplevde jeg faktisk ingen reaksjoner på at jeg var gravid. Reaksjoner var det nok helt sikkert, men ingen kom å sa de til meg iallefall. Men så klart… 19 år er jo ungt, så jeg skjønner jo at noen reagerer, men på en annen siden er kanskje folk litt mer forberedt på at det kan skje. Men for meg og for oss så var det veldig godt at vi kun møtte positivtet da vi fortalte at jeg var gravid. Vi var veldig spente på å si det til foreldrene våre, men det gikk veldig bra. Så klart måtte de ha litt tid på å vende seg til tanken – men det må jo alle. Vi sa det til mine foreldre ved å vekke de med kaffe på senga på selveste julaften. Kaffen ble servert i kopper som det sto «mormor og morfar» på. En opplevelse jeg aldri glemmer, med latter og tårer blandet i hverandre. Og ikke minst sjokk, over at jeg (som forteller mamma alt) hadde klart å holde det hemmelig i 14 uker. (Prinsippsak for å bevise at jeg klarte det).

Jeg fylte 20, og bare noen få dager etterpå kom Thea til verden. For dere som ikke selv har opplevd å bli foreldre så kan man ikke forestille seg hvordan alle de følelsene som flommer gjennom kroppen når barnet du blit løftet opp på brystet for første gang er. Et barn som du har drømt om, og blitt kjent med de siste ni månedene er plutselig her!

Vi brukte graviditeten på å forberede oss, skaffe nødvendig utstyr, og bli ferdig med alt som skulle forberedes. Vi ble begge akkurat ferdig med utdannelse (Jeg tok fagprøve 29. mai, Magnus tok siste eksamen 9. juni og Thea Emilie ble født 11. juni). Det var veldig deilig at vi begge rakk å bli ferdig med det vi skulle. Jeg skulle egentlig tatt fagprøve i september – men fikk fremskøvet det pga fødsel, og gikk deretter ut i sykemelding og permisjon, samme dagen som fagprøven var bestått. Jeg fikk kraftig bekkenløsning da jeg var 16 uker på vei ca, og skulle egentlig vært sykemeldt fra da av, men da kunne jeg ikke tatt fagprøven – så jeg klarte å holde meg i jobb. Da jeg ble gravid begynte vi å undersøke hvordan vi skulle gjøre det økonomisk. Siden jeg hadde vært lærling hadde jeg opparbeidet meg rett for foreldrepenger, og fikk litt penger fra lånekassen. Magnus fikk fast jobb da Thea var to mnd gammel så vi klarte oss greit når hun kom. På dette tidspunktet bodde vi i Oslo. Vi har vært heldige å hatt familie å arvet mye av, så har spart utrolig mye penger på utstyr og klær – noe vi er kjempe takknemlig for.

Uansett hvor gammel man er når man blir mamma, eller pappa for første gang – så er kjærligheten til barnet ditt den samme. Uansett om man er 14, 20 eller 40 så er det de samme følelsene som raser gjennom kroppen når man ser barnet sitt for første gang, når barnet sier mamma for første gang, når barnet smiler, ler eller gjør ting som gjør at stoltheten bare flommer over.

Mange spør meg om de anbefaler andre å bli ung mor, og det er et litt vanskelig spørsmål. Så klart anbefaler jeg alle andre å bli mamma – det er det mest fantastiske man kan oppleve. Samtidig vil jeg anbefale dere der ute som kanskje er i den situasjonen å tenke dere nøye om, planlegge, undersøke økonomiske løsninger og ikke minst prøve å finne ut om det er noe dere har tid til, og virkelig lyst på. Noen ganger kan man ikke velge, men de ganger man kan det så er det lurt å tenke seg godt om. For ja – selvom det er ufattelig mange gleder, så er det så klart noen ganger hvor det utrolig slitsomt også.

Men kjære dere… Å være mamma er det beste i verden.

Det kan ikke sammenlignes med noe annet.

Det er glede…

Det er stolthet…

Jeg er en fulltidsstudent, mamma, kone og venninne med mange aktiviteter og hobbyer som opptar dagene. Dagene går unna i en fei, og man rekker ikke alltid tenke, oppsummere eller planlegge. Vi er aktive personer både Magnus og jeg, som liker at det skjer ting, og liker å tilbringe tid sammen med andre. Vi var begge fast bestemt på at når vi fikk barn skulle ikke det bli en begrensing for oss. Derfor har vi helt siden Thea har vært liten vendt henne til å være med oss på besøk, og legge seg der. Hun har sovet i vognen på de utroligste plasser så hun er vandt med å være på farten. I tillegg er vi heldige å ha familie i nærheten og mange som mer enn gjerne stiller opp som barnevakt. Det tar jeg ikke som en selvfølge – og er super takknemlig for.

Skolen går utrolig greit, selvom jeg har Thea. Hun går i barnehagen, så jeg leverer henne der før skolen og henter henne når jeg er ferdig. Noen dager er det lange dager, og da bruker onkel Andreas hjelpe til å hente! Men somregel har jeg ikke så lange dager, slik at jeg enten kan levere henne litt senere – eller hente henne litt før.

Vi har vært heldige og velsignet med ei jente som somregel er grei å ha med å gjøre og det gjør så klart ting mye lettere. Når vi drar på besøk nå kan vi bare legge henne i en seng der vi er, løfte henne over i bilen også over i sengen når vi kommer hjem. Det er utrolig deilig, og det gjør at det lett for oss som UNGE, aktive foreldre og kunne delta på aktiviter i menighet og vennekrets.

Jeg trur ikke det er noe mer utfordrene å være ung mor, enn å være «eldre mor». Men jeg trur det krevet kanskje litt mer «tanker» og planlegging. Bekymringene er de samme, gledene, sorgene, stoltheten, følelsene… Alt er de samme, uansett alder.

Og nå Magnus, har du blitt 24 år – og jeg blitt 22. Vi ser kanskje ikke på oss som spesielt unge foreldre lengre? Men vi kan ofte sitte å se tilbake på tiden som vi har hatt Thea, og vi ser resultatet av den jobben vi har gjort og den jenta vi har laget og oppdratt i 2,5 år – og vi er enige om at vi har gjort en god jobb. Akkurat konkret hva vi har gjort er vi jammen ikke helt sikre på, men noe rett har vi iallefall gjort. For Thea er virkelig en helt fantastisk jente!

Jeg vet ikke helt hva jeg skulle med dette innlegget – men det var noen tanker som jeg følte for å skrive ned på en fredagskveld. Hehe! Litt sånn «småsurrinnlegg» ble det, ikke helt sammenheng, men – tanker, rett fra hjertet ♥

Hva er dine tanker om å bli mor?

Trur du det er forskjell på å bli mor i ung eller voksen alder?

Lag minnerammet til barnet ditt

Er det en ting jeg setter veldig stor pris på er det minner. Og det er så viktig å ta vare på minnene, og finne gode måter og bevare minnene på. Spesielt etter jeg fikk barn fyller det seg stadig opp med nye minner som skal vare resten av livet. 
Da Thea Emilie skulle ha barnevelsignelse bestemte jeg meg for å lage en minneramme. Og det er nettopp den jeg tenkte å blogge om i dag, slik at enda flere kan bruke denne gode løsningen til å bevare minnene.
JEG BRUKTE / DU TRENGER:
 Ribba bilderamme fra IKEA (Mål: 53cm x 53cm x 4cm)
❤ Limpistol eller andre måter å feste tingene med
❤ Vanlig hobbylim
❤ Scrappeark
❤ Hentesett fra sykehuset
❤ Små tøfler/sko
❤ Den første luen
❤ Ultralydbilder
❤ Avisutklipp
❤ Navnbånd fra sykehuset
❤ Infolapp fra sykehuset
❤ En liten bamse
❤ Blomster til pynt
FREMGANGSMÅTE:
❤ Med bilderammen fra Ikea kan man enkelt ta vare på minner. 4 cm er dybden på bildet, noe som gjør at man kan gjøre slik som dette, å putte ting inni rammen. Genialt. Rammen finnes også i mindre størrelser dersom man f. eks kun ønsker å ramme inn små søte tøfer, en liten jakke eller noe annet.
❤ Start med å lime på bakgrunnen. Jeg brukte scrappeark i to forskjellige utførelser. For å feste disse brukte jeg vanlig lim på tube.
❤ Det neste jeg limte på var hentesettet. For å feste dette brukte jeg limpistol. MERK! Om du bruker limpistol kan ikke klærne tas ut å brukes siden. Men for min del gjorde ikke det noe, da jeg kun ønsker å bruke disse i minnerammen.
❤ Når dette er gjort er det egentlig bare å fortsette å lime på ting der det passer seg å lime på. 
❤ Avslutt med å pynte med blomster, perler eller andre ting.
❤ Et siste tips som jeg tenkte på litt sent er å bruke litt store bokstaver å skrive navn, fødselsvekt, dato osv i en farge som vises godt.
SÅ noen flere bilder!
Her er et bilde av Thea i hentesettet sitt! Her er hun tre dager gammel.

Navnbåndet fra sykehuset

Små søte tøfler

3D ultralydbilde. Vi brukte også bilde fra den ordinære ultralyden.

Et av mine favorittbilder av Thea, fra hun kun var en dag gammel.

Detaljer…

Bilde fra avisen

Infolappen fra sykehuset

Det å velge navn

Du er gravid og forberdelsene til det lille barnet skal komme til verden starter raskt men forsiktig. Det er mye som skal forberedes og det er en grunn til at man går gravid i ni måneder – man trenger denne tiden på å vende seg til tanken og gjøre alt klart til den lille babyen skal komme til verden.
.
For vår del startet vi fort å tenke på navn. Da jeg var noen måneder på vei fikk vi tilsendt en navnebok fra babyverden. Vi følte vi lette etter nåla i en høystokk, det finnes jo SÅ mange navn å velge mellom. Det å velge hva et menneske skal hete er et veldig viktig valg, personen skal jo leve med dette navnet for resten av livet. Man må prøve å finne et navn som kan passe til et menneske på 1 år, 10 år, 25 år, 40 år og 70 år. Det er ikke så lett.
.
Skal barnet bli kalt opp etter noen? Skal navnet ha en betydning? Skal det være enkeltnavn, dobbeltnavn? Hva skal man velge?
.
Før jeg ble gravid hadde vi lekt med tanken om hva vi skulle kalle barna våre en gang i tiden. Vi hadde blitt enige om at dersom det ble en jente, skulle hun hete Malene og ble det en gutt, skulle det være en Philip. Så kom dagen da jeg sto der med testen i hånden – da kom usikkerheten. Da ultralyden sto for tur og vi fikk vite at det var en liten jente som skulle komme til verden ble tvilen enda større, vi var begge enige om at vi ikke var så sikre på at det var en «Malene» alikevel.
 .
.
Vi bladde i bøker, søkte på nettet og snakket mye sammen. Vi kom opp med flere alternativer vi likte som bla Malin, Emilie, Jenny, Thea, Sara, Malene osv. Så begynte vi å leke med tanken om dobbeltnavn, og det var en kveld vi hadde besøk av William vi plutselig landet på navn. Vi pratet med han om navnene og sa at vi likte både Emilie og Thea veldig godt. Da sier William at «Ja, da får det bli en Thea Emilie da?!» Vi klarte ikke slå den tanken fra oss. Thea Emilie, det låt liksom så bra, og vi følte at det var akkurat henne som lå inni magen min. Litt forsiktig begynte vi å omtale den voksene magen som Thea Emilie, og etter en liten stund var vi begge enig om at dette var navnet vi skulle velge.
.
Vi har aldri angret på det valget vi tok, og synes Thea Emilie passer veldig godt til denne vakre frøkna vår. I ettertid har vi funnet ut at Emilie er et navn som ligger i slekten, og at Emilie har navnedag 23. januar, som er den datoen jeg og Magnus traff hverandre.
.
På min 20 årsdag, 22. mai 2009. Høygravid og magen hadde sunket.
.
 Kun noen timer gammel
.
Her er hun ca 2 måneder
.
4 måneder
.
10 måneder
.
16 måneder
 .
Her er listen over topp ti brukte navn i Norge!
1. Anne
2. Jan
3. Per
4. Bjørn
5. Inger
6. Ole
7. Kjell
8. Lars
9. Arne
10. Kari
.
Her er mest brukte guttenavn i 2009
1) Lucas/Lukas
2) Emil
3) Alexander/Aleksander
4) Oliver
5) Mathias/Matias
6) Jonas
7) Makus/Marcus
8) William
9) Sander
10) Magnus
.
Her er mest brukte jentenavn i 2009
1) Emma
2) Linnea/Linea
3) Nora/Norah
4) Sofie/Sophie
5) Sara/Sahra/Sarah
6) Thea/Tea
7) Emilie
8) Ida
9) Julie
10) Ingrid/Ingerid/Ingri
.
Var det lett for dere å velge navn?
Har dere noen gang angret på valget?
Er dine barns navn på topplisten?
Har du tenkt på hva eventuelt nye barn skal hete?
Andre tanker om dette med navn?