32-ukers ultralyd

Idag har jeg vært på 32 ukers ultralyd. For første gang dro jeg faktisk alene, det har faktisk ikke skjedd så langt i svangerskapet. Siden jeg har en historie med spontanaborter hadde jeg ultralyd hver uke de første 16 ukene. Om ikke Magnus kunne være med, hadde jeg alltid med en venninne fordi jeg var livredd for at jeg var der, fikk dårlige nyheter og ble sittende der alene. Men i dag prøvde jeg å «snu tankegangen min» og samlet motet til å dra alene.
.
Her i Telemark har man ordinær ultralyd i uke 18, men man har også rutineultralyd i uke 32. Det hadde vi ikke da jeg gikk med Thea, men jeg er kjempe glad for at de har det her i Telemark. På ultralyden i uke 32 sjekker de flere ting som f. eks vekst på barnet, leie på barnet, mengde fostervann eller eventuelt andre ting som blir oppdaget. En ekstra sjekk rett og slett for å følge med på utvikling og om barnet har det bra i magen.
.
Jordmoren var kjempe koselig og tok meg godt i mot. Vi snakket litt først, så la jeg meg på benken. Hun startet med å kjenne etter leie… Jeg var veldig spent, siden lillebror lå i seteleie for et par uker siden. Hun kikket på meg å så litt skeptisk ut da hun sa; «Jeg er nok veldig redd for at han ligger med rompa ned fortsatt ja, fordi jeg kjenner at det er ganske avlangt her nede rett over symfysen». Så tok hun frem ultralydapparatet for en nærmere titt…
.
.
«NEI, der tok jeg jammen feil gitt. Han ligger med hodet ned som bare det her!». Og ikke bare lå han med hodet ned, han lå VELDIG langt ned med hodet og har virkelig gjort seg klar for utreise. Hun fortalte at hodet lå så utrolig langt ned i bekkenet at når hun kjente på utsiden, så kjente hun skuldrene (!!) og trudde derfor var rompa. Så rett over symfysen ligger altså skuldrene, og da sier det seg selv hvor langt ned hodet ligger? Oi oi oi… Ja, han lå til og med så langt ned at hun ikke fikk ultralydapparatet langt nok ned slik at hun fikk målt hodestørrelsen. Hun sa at det var et veldig godt tegn at han lå så langt nede alt, og hun sa at hodet var så godt som festet alt.
.
Videre målte hun magemål, både på langs og på tvers og hun målte lengde på lårbein. Utregningene viste at han lå helt på gjennomsnittet til så langt jeg var på vei – altså helt perfekt. Jeg hadde godt med fostervann og morkaken ligger helt øverst i livmoren, mot bakre vegg. Han lå jo med hodet ned MEN han lå med nesa opp akkurat som storesøster. Jordmoren sa at sjansen for at han snur seg til seteleie er så å si på null. At han snur nesa ”rett vei” (altså nedover) er noe større – men allikevel også ganske lite sannsynlig. Så jeg må nok regne med å føde en stjernekikker denne gangen også.
.
Bildet jeg fikk med hjem i dag :) Profilen hans med nese og munn! :)
.
”Problemet” med å stjernekikkere er at de kommer med den største delen av hodet først og derfor er ofte pressetiden lengre mer barn som ligger i den stillingen. Det fikk jeg erfare med storesøster. Da hadde jeg aktive pressrier i 1,5 time før hun endelig kom, rett før de skulle til å bruke tang. Hun brukte også lengre tid enn normalt på å komme langt nok ned i bekkenet men hun kom tilslutt, uten tang og sugekopp – men jeg ble klippet 5 cm.
.
Jeg hadde en fin fødsel sist, ingen tvil om det. Selv om innspurten var tung og lang med ufattelig mange pressrier så hadde jeg en fin opplevelse av det, som gjør jeg gleder meg til å gå igjennom det en gang til. Så klart gleder jeg meg ikke til smerter, men jeg gleder meg til den spenningen som er under en fødsel, og ikke minst øyeblikket når babyen kommer ut. Samtidig gruer jeg meg også. Jeg gruer
meg til ”tiden før” vi er på sykehuset. Det å gå å vente på at det skal skje noe og ikke ha kontroll på sin egen kropp er ekkel. Å ikke ane når det skjer, hvordan det skjer og hva som skjer skremmer meg, og jeg er redd for at jeg f. eks er alene hjemme og ikke kommer meg noen plass, eller at det plutselig går så fort at jeg ikke rekker frem til sykehuset som er 30 minutter unna. Samtidig som alle disse tankene flyr prøver jeg heller å fokusere på tiden PÅ sykehuset,
og selve fødselen der. For å sortere alle tankene mine skal jeg imorgen på en fødselsforberedende samtale, så det blir veldig greit.
.
Formen ellers er så å si fin, men jeg kjenner at kroppen ikke er helt på lag lengre. Jeg merker jeg blir tyngre og kroppen blir fortere sliten. Jeg er mer trøtt og jeg trenger mer søvn og mer avslapping. Nå er ferien over, Thea er tilbake i barnehagen og Magnus er i gang på jobb igjen. Nå er det min tur til selvpleie og permisjon, og det skal bli godt. Blir godt å ha tid hjemme til å gjøre det jeg vil, i mitt tempo. Desverre for kroppen min sin del har jeg blitt bitt av «perfeksjonistbasillen» her hjemme om dagen, og jeg går å rydder og ordner hele dagen og føler aldri det blir bra nok. Fy fy…♥ ♥ ♥ ♥ ♥
.
Ellers kan jeg meddele at Jorid som driver Hjertet Design og jeg er fult i gang med den nye bloggen og det blir SÅÅÅ bra! Jorid er jo bare en fryd å jobbe med, selv for en perfeksjonist som meg. Synes litt synd på henne, slik som jeg pirker! :)

Ordinær ultralyd

Idag har vi vært på ordinær ultralyd. Dette var en dag vi hadde sett veldig frem til, selvom vi har vært på ukentlige ultralyder fra uker 4 – 16 dette svangerskapet. I dag skulle liksom «alt sjekkes» og de skulle se om det var noe som så unormalt ut, beregne termin og rett og slett da en skikkelig sjekk av lillegutt.
Han var litt sjenert under undersøkelsen og ville helst gjemme ansiktet sitt INN I morkaka! Hun beklager SÅ på at hun ikke fikk tatt noen bra bilder, men kjære tid – det er jo ikke det viktigste. Det viktigste er at hun får sjekket det hun skulle, og det fikk hun jo.

… Men en ting han ikke var sjenert over å vise var «beviset» på at han var gutt. Vi så det i dag også, før hun rakk å si noe. Og hun lo godt der han lå å «viftet med snabben». Så det er fortsatt ingen tvil om at det fortsatt er en lillebror som bor inni her.
Hun sjekket alle organer og kunne si at alt så ut akkurat slik det skulle, og han så ut som en frisk og sunn ut. Helt perfekt rett og slett! For dere som er ekstra interessert så viste målene: Hode (BPD – 45 mm), Mage (MAD – 42), Lårbein (FL – 26). Disse målene tilsvarte derfor termin 23. september, og at jeg idag er 18+4 på vei. Altså to dager før den terminen jeg har gått ut i fra.

Jeg spurte om hun kunne sjekke morkakens plassering litt godt siden jeg fikk høre tidligere at den lå veldig lavt, langt nede mot åpningen – noe som har ført til blødningene jeg har hatt dette svangerskapet. Hun sa den hadde trukket seg fint opp og ikke nå spretter for noe, slik at vaginal fødsel absolutt skal være mulig. Hurra! Jeg hadde nemlig fryktet jeg ble «snytt for en fødsel» – fordi jeg gleder meg (faktisk!) til fødsel igjen.

Ellers spurte jeg hun litt ang fødsel siden jeg har litt tanker om dette. Jeg fødte jo relativt fort sist, og om Thea hadde ligget med nesen rett vei og ikek var stjernekikker hadde det gått enda fortere. På samtalen etter forrige fødsel skremte de meg litt, så jeg er litt redd for hvor fort det kommer til å gå denne gangen. Hun anbefalte derfor at jeg kom tilbake til en samtale hos jordmor, slik at vi kan snakke litt rundt fødsel og de har mine tanker «på papir» klart der oppe. Det høres jo bare kjempe bra ut synes jeg!

I tillegg satt hun meg opp til en kontoll igjen i uke 32 – hurra!

Magnus var med kontrollen i dag, og han synes det var SÅ fasinerende å se forandringen. Han har jo vært med på en del av ultralydene tidligere, men ikke alle – og han ble jo så imponert når han så hvor «stor» han var blitt og ikke minst hvor aktiv han er. Han sa i ettertid at han slet veldig med å holde tårene igjen. Jeg er nok litt mer «herdet» enn han etter så mange ultralyder.

Jeg er kjempe fornøyd med dagens ultralyd og det er så godt å se at det går så bra!

NÅ skal jeg kjøre en kjapp tur på butikken å kjøpe meg MASSE vannmelon (DILLA!)
– så er det å finne frem pensumbøkene igjen!

PS! Imorgen har jeg planer om å vise dere en sniktitt av «årets uteprosjekt», dersom været er bra!

Ellers fikk jeg igår en «sørgelig nyhet» da jeg fant ut at treserien fra Teddykompaniet er UTGÅTT. De har sluttet å produsere den! Utrolig trist!! Jeg har lenge planlagt å hatt den på gutterommet nemlig, så derfor jeg har jeg snudd verden om og hivd meg rundt for å spore opp disse tingene.

Jeg har til nå fått tak i (de grønne check): gåvognen, uroen og puslespullet. Kulerammen har jeg funnet en annen som jeg likte bedre – men jeg er fortsatt på jakt etter flyet, bilen og ikke minst klossene. ER DET NOEN der ute som har dette å selge? Eller som vet de har det i en butikk og kan kjøpe for meg/sjekke for meg?

 

I magen bor det en…

Idag har det vært en VELDIG stor dag på veldig mange måter!
For det første så fikk jeg bekreftet at jeg besto anatomieksamen! HURRA!
.
Også har vi vært på ultralyd igjen og det var en VELDIG spesiell opplevelse. Alt så fortsatt helt perfekt ut. Ingen tegn til sykdommer eller missdannelser og hun sa at det ser ut som babyen er helt frisk og fin og det varmer jo mamma- og pappahjertet. Hun målte hodeomkrets, lårbein og kom frem til at jeg er 14+6 idag, noe som stemmer ganske bra siden jeg er 14+5 idag. Babyen var nå ca 15 cm lang og veide rundt 100 gram. Hun fortalte at magesekken var fylt og det samme var nyrene. Også tittet hun mellom beina og sa at hun kunne se ANTYDNINGER til en liten tass der – men at det ikke var helt sikkert siden hun ikke fikk helt god vinkel på den. Jeg sa at vi begge hadde veldig følelse av at det var gutt.
.
Så fortsatte hun og skulle måle babyen, ved lårene osv – også plutselig så vi det alle tre – EN TISSEMANN!!! Det var IKKE til å unngå og hun kunne bekrefte helt sikkert at vi ventet en gutt og at magefølelsen stemte. Den bare var der, rett «ut fra stompen». Mange av dere har jo gjettet det på facebooksiden min alt, hehe!
.
.
Hun rakk akkurat få tatt et bilde av «beviset» før HAN snudde seg litt igjen – så her har dere bildebeviset.
,
.
På bildet ser dere gutten vår «underfra» – altså rett på rompa og oppover og da ser dere lårbeina på hver sin side – og da regner jeg med de fleste ser tissemannen som står imellom der? Jeg har tatt bilde av bilde så den ble ikke SÅ synlig når jeg la det inn her så jeg + at den var jo ENDA mer tydlig når vi så den på sykehuset. Legen min har jobbet med dette i MANGE år, har VELDIG godt ultralydapparat og hun sa at hun var IKKE i tvil – hun var HELT sikker på at dette var en gutt. Over ringen ser dere hånden som er på «vift». (SIKKERT noen som sier at dere IKKE ser det – men da får dere heller skaffe dere briller :P)
.
.
Her ser dere hele han – lille gutten vår, lille prinsen – kjære tid så rart. 15 cm og 100 gram. Lite, men allikevel SÅ stor? Jeg spurte også om hun kunne se om han beveget seg fordi jeg mente kjente noe – og det stemte nok at det var han jeg kjente fordi da sprellet han med både ben og armer.
.
Thea har ikke vært i form i dag, vært litt dårlig i magen så hun har vært hjemme fra barnehagen. Derfor måtte Magnus være hjemme da jeg skulle på ultralyden, så ei venninne var med meg i stedet. Hun også så det jo kjempe tydelig og kommenterte det før legen rakk å si noe. Men siden Magnus ikke viste noe måtte vi jo finne på noe lurt for å si det til han – og da var så klart shopping av babytøy en del av det. Ingenting er som å handle babytøy. Så da la jeg det i en gavepose sammen med bildet av tissefanten og dere skal tro det var en som gliste fælt da han åpnet?
.
.
En prins… En bitteliten prins – inni meg. 
Vi er målløse, takknemlig, overveldet og velsignet!
.
GOD HELG dere!
DET skal vi ha!

I september blir vi fire ♥

Idag har Thea Emilie en stor nyhet å fortelle dere!

Så da er det endelig «ute» – veldig rart når man har blitt alt for vandt til å holde det for seg selv. For sannheten er at i september blir vi faktisk fire, foreløbig termin er 25. september – dersom alt går bra og som det skal dennen gangen. Lillebror eller lillesøster skal melde sin ankomst til Mæla-familien og gleden er stor og vi føler oss veldig heldig og velsignet som skal få oppleve den store gleden av å bli foreldre igjen..

Desverre har det vært en veldig lang vei og gå, og det siste 1,5 året har vært et mareritt på mange måter. Vi har vært så uheldige å mistet spirer hele tre ganger i spontanaborter (november 2010, februar 2011 og august 2011) og det har vært ufattelig tungt, og ikke minst har det vært vanskelig og tungt å bære alt dette uten at alle rundt har vist det. Siden november 2010 har jeg vært gravid fire ganger og denne gangen (som faktisk er min femte graviditet) har det endelig gått bra med god hjelp av litt medisiner på veien som jeg har planer å fortelle dere mer om etterhvert.

Her kommer to ultralydbilder fra de to siste ultralydene vi har vært på.

Dette er fra ultralyd på mandag (12+1) hvor den lille viste frem den nydelige, lille hånden sin.
Spiren er her 5,2 cm.

.

Dette er fra forrige uke, når jeg var 11+1 og da var knøttet 4,3 cm og brukte livmoren min som trampoline mens vi var der. Utrolig festelig.

Idag er jeg 12 uker + 3 dager på vei (Altså tre måneder) og det er godt å endelig kunne dele det med omverdenen. Sjansen for at ting skal gå galt nå er heldigvis VELDIG liten og det er veldig betryggende. Legen min har vært positiv i mange uker alt og sier vi har absolutt ingenting å bekymre oss for nå. Vi har fått veldig tett oppfølging denne gangen med ultralyder hver uke som har vist at den lille vokser helt perfekt som den skal og det lille hjertet slår som bare det. Jeg har i tillegg tatt noen sprøyter to ganger i uken siden jeg fant ut at jeg var gravid som har hjulpet til med alt som skal feste seg der inne, og jeg har gått på blodfortynnede siden spontanaborten i august. Dette med å miste er noe som faktisk er veldig normalt, men det viste jeg ikke da det skjedde oss første gangen. Alikevell er det ikke normalt at det skjer så mange ganger så det har vært en følelesmessig berg og dalbane, uten tvil. Perioder har vært ufattelig tøffe og vi har følt at vi aldri kommer til å klare å komme oss ut av det, men så har vi hverandre og sammen har vi blitt sterkere og kommet oss videre..

Helt siden jeg ble gravid høsten 2010 har jeg skrevet en lukket blogg for min egen del og etterhvert kommer jeg til å legge over flere av de innleggene til denne bloggen, og dele en del av disse med dere. Rett og slett fordi trur og håper at det vi har gått igjennom de siste årene kan hjelpe andre som er i samme situasjon. Jeg har vært lit «fraværende» her på bloggen også i det siste, og nå vet dere grunnen til det. Vanskelig å blogge om andre ting når det eneste man vil rope ut er at man er gravid.

Det har vært vanskelig å skjule magen den siste tiden, fordi den har alt vært her noen uker! Når det gjelder formen min har den heldigvis vært BEDRE enn da jeg gikk med Thea (Da kastet jeg opp i 2-3 mnd og spydde av meg 8 kilo). Denne gangen har jeg alikevell slitt med kvalme – men har heldigvis sluppet unna med alt for mange dager med oppkast og det er jeg veldig glad for. De gangene jeg har mistet har jeg ikke vært kvalm så jeg er faktisk daglig takknemlig for kvalme, utrolig nok.

Kulen er ganske synelig nå ja, iallefall siden jeg ikke hadde sånn ALT for mye til overs fra før! .

Vi var usikre på når vi skulle offentliggjøre det, men siden ryktene fort begynner å gå når man får en liten magebulk så valgte vi å gjøre det nå. Og dersom det mot all formodning skulle gå galt så får det heller være slik at folk får vite det, fordi det en psykisk belastning å gå å holde det sjult også. Men vi er over 3 mnd nå og dette kommer til å gå bra :)

Ultralyd # 9 – 12+1 på vei og kiropraktor

Igår var jeg på ultralyd igjen og det er like fantastisk hver gang. Babyen var litt roligere i går, siden den sikkert lå å sov – men den vinket forsiktig med armen til oss.

Hun tok bilder i 3D i går også – veldig moro!

Hun undersøkte nakkefolden for å prøve å avdekke kromosonfeil som f. eks Downs Syndom – og den var akkurat slik som den skulle være, så alt så fint ut der også.

Det var ikke så lett å få tatt bilde i går siden babyen lå med ryggen til – men SJEKK den fine armen da? Hun spurte når jeg var ferdig hvordan følelsene min var og hva jeg tenkte fremover og hun sa at jeg kunne fortsette å komme en gang i uken litt til, til ting er enda litt mer trygt for min egen del. Er noe med det å «tørre å tru på at det går bra»? Ikke så lett med den historien man har.

Det blir forresten offentliggjort imorgen eller torsdag… Torsdag tenker jeg :)

Så en kort oppdatering ang kiropraktorbesøket. Han konkluderte raskt med hva som var problemet hos meg. Det som har skjedd er at jeg faktisk har gått med bekkenLÅSNING i tre år. Bekkenbunnen gå som en «rett linje» forklarte han, men min har nå klart å låse seg og denne linjen er ikke rett men helt skeiv lengre som gjør at hele hofta/bekkenet er skeivt. Pga dette har ryggen min også blitt skeiv og det er ikke rart jeg har hatt problemer disse årene.

Han la meg på en benk og knekte meg opp på begge sider, og det knaset skikkelig i både bekken og rygg. Ærs og fysj. Han sa jeg må fortsette å gå hos han en gang i uken nå i starten til vi har fått det litt mer på plass – også skal jeg gå en gang i mnd ut svangerskapet. Når babyen har kommet ut skal jeg tilbake å få satt det ordentlig på plass som han sa.

Ultralyd # 8 – 11+1 på vei

Idag var det klart for ultralyd igjen. Jeg var jo på ultralyd på torsdag, men pga dårlig utstyr der jeg var å tok den, samt blødningen på torsdag valgte vi å ta kontrollen idag for å følge det litt nøyere opp.

Og det er helt utrolig å se utviklingen altså!
Helt fantastisk!!

Idag var det en vikar som var der siden min faste lege var syk. Blir alltid innmari nervøs når det er vikarer, men det gikk veldig bra og han var kjempe koselig og dyktig han jeg var hos. Han tok seg god tid først utvendig, også innvendig for å få litt bedre bilde siden lille «Reke» beveget seg så mye at han klarte ikke helt måle den. Og dere skulle bare SETT hvor mye den beveget seg. Kjære tid… Sprellet som bare det, med både armer og ben. «Sparket fra» på livmorveggen og hoppe rundt inni der akkurat som det var en trampoline. Utrolig morsomt å se. Hjertet slo også fint og flottm akkurat som det skulle.

Han målte reke til å være 4,29 cm noe som tilsvarte 11+1 – og hvor langt er jeg i dag? Jo, nemlig 11+1. Han viste oss hovedpulsåren, hjertet, ryggraden, beina (som hadde blitt mye mer synlig på en uke), armene og til og med de bittesmå fingrene. Utrolig! TENK hvor smått det er? På torsdag målte den 3,27 cm så tenk på bare noen FÅ dager har den blitt hele 1 cm lengre!

Han sa pgså at hun kunne seg noe mellom beina på fosteret, men at på dette tidspunktet kunne det være alt fra halebeinet, til klitoris til penis – så det blir veldig spennende å se når jeg kommer litt lengre om magefølelsen min på at det er en gutt stemmer!

Etter han var ferdig spurte jeg hvordan «prognosene» mine er for dette svangerskapet, og han sa at med dette utgangspunktet, det han så i dag og det han leser fra tidligere så er prognosene meget gode – ja hele 98 % for at alt kommer til å gå bra. Jeg sa jeg var nervøs i forhold til å annonsere det, men at det også er vanskelig å skjule det så mye mer – men han mente det ikke var noe å bekymre seg for.

PHU!!
Folkens… Det ser jammen ut som dette kommer til å gå veien altså!!

SEEEE SÅ FIIIIN! Og STOR!?

Gjett om Magnus fikk sjokk da han så dette?

Ultralyd # 6 – 9+5 på vei

Da er jeg hjemme igjen fra ultralyd… igjen!
Ingenting er bedre enn å komme hjem å puste lettet ut.
Og det så nok en gang bra ut, og vi kunne ikke vært mer overlykkelig.
Dette har vært en veldig bra dag.
Knøttet var nå blitt hele 2,68 cm lang og det var så utrolig rart i dag, fordi det var virkelig blitt en liten miniatyrbaby og ikke bare en liten grå klump. Og vet dere hva!?!??! Den beveget seg i dag!! Den lille lille lille menneske lå inni der også vinket den så kjekt med den bittelille hånden sin. Kjære tid, så rart?! 
Hun så også navlestrengen, og alt så helt perfekt ut. Hun så også morkaken, som var tykk og fin – akkurat slik det skulle være. Hun målte babyen til å være 9+4 noe som stemmer veldig bra siden jeg er 9+5 i dag.
SEEE!!! Ser dere hodet? Og at det er et lite menneske?
Ikke så lett å se på bildet, men de «hvite prikkene» under hodet er armene og det var de som beveget seg så fint i dag.

Hun sa så kjekt i dag mens hun tittet på meg; «Rebekka, dette kommer til å gå kjempe fint, det kan du slappe helt av med. Jeg har fult og helt trua på dette».

Ultralyd # 5 – 8+3 på vei

Igår var vi på ultralyd igjen. Mamma var med denne gangen. Klarer ikke få meg til å reise alene på ultralyder rett og slett fordi dersom jeg får en dårlig beskjed vil jeg ikke være alene.

Og dårlig beskjeder er jeg forberedt på å få… Hva gang.
Jeg klarer fortsatt ikke slappe av og tro på at dette går.
Jeg blør ikke, men har litt farge av og til som bekymrer meg.

Men alt var i orden i går også. Hjertet slo som bare det, enda tydligere i går enn forrige uke. Veldig artig å høre, og ikke minst betryggende. Da er det veldig fort at det kommer noen gledestårer. Hun målte knøttet til 1,35 – men sa det var litt vanskelig å måle i går fordi den lå å krøllet seg derfor ble «uken» feil også siden den ble målt til 7+5 men jeg er litt lengre på vei enn det. Hehe! Men det var fin vekst med tanke på at den var 0,98 tirsdag forrige uke og 1,03 på fredag forrige uke. Det var heller ikke så lett å få sånn kjempe godt bilde av den siden den krøllet fløyt rundt inni der.

Legen min er superkoselig og superskjønn. Hun er veldig positiv og sier hun har stor tro på dette svangerskapet. Hun sa at da hun så at hjertet slo for første gang var hun ikke bekymret for at dette svangerskapet ikke skulle gå bra. Og det er jo betryggende.

Livmoren min vokser jo også tydleligvis, fordi fra og mer forrige uke har hun tatt ultralyden på utsiden av magen. Jeg synes jeg kan kjenne kanten av livmoren så vidt bak, under skambeinet også.

Vi fortsetter og krysser fingrene, tær, hårstrå og alt annet som kan krysses. Og vi… og en helt HAUG med andre fortsetter å be om at dette skal gå bra! Neste ultralyd er neste fredag – så det er jo noen dager til. Jeg håper jeg kan slippe disse spottingene frem til det, slik at jeg får slappet litt mer av.

Nå starter jeg straks praksis også, så det blir MEGET interessant.

Ultralyd # 4 – 7+2 på vei

Idag har det vært en nervepirrende og slitsom dag. Hodet mitt er helt utslitt nå. Idag tidlig merket jeg litt missfarget da jeg var på do. Kun på et par tørk men nok til at jeg ble LIVREDD og satt å ristet fra kl 11-14. Klokkn 14:10 hadde jeg time på ny ultralyd og TAKK GUD for at jeg får komme til kontroller hver uke. Det sliter veldig på psyken å gå slik som jeg gjør. Det kom ikke noe mer etter det i morges, men jeg var 98 % sikker på at idag kom vi til å få dårlige nyheter.
… heldigvis tok jeg feil.

Der var nemlig alt som det skulle og vel så det. Nå har reka blitt dobbelt så stor nok en gang og nå var den hele 1 cm (… 0,93 cm). Hjertet slo enda bedre og tydeligere enn sist uke og det var så godt å se forandringen. Om dere sammenligner bildene fra i dag med bildene fra forrige uke ser dere tydlig forskjell. Idag var embryoet mye mer synlig i fostersekken.

Trur jeg skal bestille meg en ny time til akkupunktur igjen. Det hjalp veldig i helgen og kvalmen var ikke så ille. Nå kjente jeg den ganske ille igjen i dag så da tenker jeg å ta noen nye nåler for å prøve å roe dette. 
Ellers har jeg også bestilt kontroll til svangerskapskontroll hos jordmor og lege. Jeg gikk ca annenhver gang med Thea og har lyst til å gjøre dette denne gangen også, dersom jeg kommer meg så langt. Begge ville ha meg inn rask så neste uke skal jeg til lege på mandag, jordmor på tirsdag også ultralyd på onsdag. Hehe… Oppfølgingen er det iallefall ikke noe problem med :)

Ultralyd # 3 – 6+3 på vei

Idag var det tid for ny ultralyd. Det er SÅ betryggende og godt å kunne dra på ultralyd hver uke og se at alt utvikler seg som det skal der inne. Og det gjorde det i dag også… Alt var som det skulle, i skjønneste orden. Lille bønne hadde nesten fordoblet størrelsen sin og var nå 48 mm (nesten 1/2 cm) Og i dag har vi sett det bitte, bitte, bitte lille hjerte slå for første gang også. Helt utrolig! Hun sa det stemte at jeg var i uke 6 og målte knøttet til ca 6+1 noe som stemmer ganske greit. Et par dager forskjell, men det er fordi det er vanskelig å måle såpass tidlig.
Her ser dere fostersekken (til venstre)- Og på tvers av den ser dere det går en «strek»? 
Det er lille bønna vår!
Neste ultralyd er til tirsdagen igjen!
Gleder meg alt!

Ellers er formen fortsatt som den var på mandag. Kvalm på morran men klarer å holde den noenlunde i sjakk ved å spise ofte og lite. Men merker den tar seg opp, så det blir spennende å se fremover. Imorgen skal jeg prøve akupunktur mot kvalmen, så det blir spennende å se om funker.