7 års bryllupsdag

Klokken er slått ett, og det er nøyaktig 7 år siden kirkeklokkene ringte i Langesund Kirke og jeg fikk min drømmemann. En herlig dag vi aldri glemmer. Et valg vi aldri har angret på. En dag som var starten på noe nytt og en dag fylt av glede og kjærlighet.

Jeg føler meg velsignet, heldig og elsket!
Vi kan ha tunge dager, gode dager – vi har hatt nedturer vi har hatt oppturer.
Men størst av alt er kjærligheten og når alt kommer til alt er det det viktigste.

Magnus – jeg elsker deg!

1 2 3 4 5 6

6 år ❤

Idag er det 6 år siden jeg sto som brud og fikk min drømmeprins!

Takk for seks fantastiske år .
Takk for barna vi har sammen.
Takk for hjemmet vi har skapt her.
Takk for komplement, ros og kjærlighet.
Takk for tålmodighet, forsteåelse og åpenhet.
Takk for tilbakemelding, samtaler og problemløsning.
Takk for alle minner, stunder og alt vi har gjort sammen.
Takk for morgenkyss, takk for kveldskyss og for alle de andre kyssene.
Takk for oppturer og takk for nedturer som har gjort oss sterkere sammen.

Takk for alle minner og alt som ligger foran oss, for de neste seks årene – og de neste 60!
Jeg gleder meg!
Jeg elsker deg mer enn du aner!

TAKK TAKK TAKK!

… Det er også 7 år siden vi forlovet oss :)

Det skjedde nemlig 11. august 2006 – mens bryllupet sto 11. august 2007.

PS!! Ikke gå glipp av innlegget jeg skrev i formiddag med rabattkoder på verdens beste dresser!

Five years ♥

Idag er det en viktig dato i livet vårt… 11. august kommer alltid til å bety veldig mye for oss! For seks år siden, altså 11. august 2006 gikk Magnus ned på kne å fridde til meg – og året etter, 11. august 2007 sto vi i Langesund kirke for å gi hverandre vårt ja, og vi skulle bli mann og kone.

Dvs. at idag har Magnus og jeg FEM års bryllupsdag!

For fem år siden satt jeg i Langesund hos frisøren. På utsiden høljet regnet ned, torndet braket og spenningen steg mer og mer for hver minutt, og hvert sekund. Idag skinner solen her i Telemark, og vi har alt pakket ut putene i palleloungen og gjør oss klar for frokost på verandaen vår, i huset vårt som vi har bodd i i 2,5 år.

Mye har skjedd på fem år. Bare noen dager etter bryllupet flyttet vi til Oslo hvor vi bodde i 2,5 år. Der studerte Magnus på NISS og ble utdannet filmfotograf, mens jeg tok fagprøven i kontor. Mens vi bodde der ble jeg gravid og vi fikk en nydelig gave, kun av kjærlighet – nemlig Thea Emilie. Etter 2,5 år flyttet vi hjem til Telemark igjen og vi kjøpte oss hus og har fått et liv som vi trives med her hjemme. Nå venter vi en sønn, og vi er helt i sjokk over hvor velsignet vi er på alle måter. Vi har familie og venner som støtter oss 110 % i alt vi gjør, vi har et hjem vi er kjempe fornøyd med og vi har hverandre i tykt og tynt.

Det er ikke til å stikke under en stol at de siste årene har vært tøffe. Fra vi bestemte oss for å prøve på barn nummer 2, ble det mange oppturer og nedturer siden vi mistet i spontanabort tre ganger. Men så satt spiren tilslutt, og nå gleder vi oss til dagene og ukene fremover. Men veien blir ofte lang og tung, og man lever sammen i mange gode dager – men også mange onde dager. Men i bunn ligger kjærlighet, og den er der uansett. Uansett om man kan være frustrerte på livet, situasjonen og ikke minst hverandre, så er kjærligheten der, og den finner vi alltid frem til slutt.

Vi har fortsatt mye å «lære» om ekteskap, og vi er ikke perfekte – hverken alene eller sammen. Men vi tar en dag, en uke, en mnd og ett år av gangen og blir sterkere både alene og ikke minst sammen. Vi lærer ting om hverandre for hver dag og prøver å skape et liv sammen som vi begge påvirker og har en del av.

Magnus, jeg elsker deg – and always will.

Takk for fem fine år, jeg gleder meg til de fem neste – og ikke minst alle som følger etter det. Takk for at du holder ut, i tykt og tynt og at du alltid stiller opp og er den du er for meg og barnet (snart barna) våre. Du er fantastisk.

Her kommer et skikkelig bilderas fra bryllupet vårt!

What a happy, beautiful day!

Det blir ingen feiring på oss i dag siden Magnus jobber på en festival i helgen, men til uken skal vi sette av en kveld for å feire fem år! Det er jo faktisk en del år? Det er ikke alle 23 åringer som har rukket å vært gift i fem år og har (snart) to barn?

Fire år ♥

Idag har Magnus og jeg vært gift i fire år. Utrolig hvor fort tiden går, og utrolig hvor mye som har skjedd i løpet av de fire årene. Vi lå å snakket om det i går før vi la oss – hva som hadde skjedd siden vi giftet oss og vi fant ut at (blandt annet)
Vi har vært på tre sydenturer. Vi har flyttet fem ganger. Vi har kjøpt oss hus og bil. Jeg har gått gravid og født et barn som alt har rukket å blitt to år. Begge har blitt ferdig med en utdannelse (Magnus: Dokumentarfotograf. Jeg: Fagbrev i kontor + studiekompetanse). Begge har startet på NY utdannelse (Magnus: Elektriker. Jeg: Sykepleier for å bli jordmor). Og vi har hatt mange veldig gode, men også noen «onde» dager.
En meget rørt Rebekka på vei opp kirkegulvet med en far som hadde stålsatt seg veldig. (Pappa skulle også vie oss, så han måtta nok ta seg litt sammen. Hadde sett litt morsomt ut om presten sto å hylgråt?)
Nå skjer det…

Så skjedde det… Jeg ble «Fru Mæla».
LYKKE!!

Det har vært fire fine, men til tider tøffe år. Kjærligheten gjør oss sterkere og vi blir mer og mer glad i hverandre og lærer hverandre å kjenne på nye områder hele tiden. 
Jeg gleder meg til resten av livet sammen med deg, Magnus 


Mitt utdrikningslag

Igår kveld skrev jeg denne statusen på facebook siden til bloggen ( min:

Da fikk jeg et svar hvor det ble spurt om mitt utdrikningslag!

Derfor tenkte jeg i dag blogge om nettopp dette – mitt utdrikninslag. Eller UtDRITingsdag som vi kalte det. Det var en ufattelig koselig dag som ble tilbringet uten alkohol med gode venner og ufattelig mye moro. Jeg hadde i utgangspunktet lite bilder fra denne dagen, men ei venninne sendte meg noen hun hadde, også har jeg tatt bilder av scrapbookingen vi fikk på bryllupsdagen vår av forloverne, med bilder fra dagen.

Dagen startet med at jeg skulle til prøvetime sammen med min forlover hos frisøren som skulle sette opp håret mitt. Vi reiste som avtalt og Camilla, min forlovet plukket meg opp.

Mens vi satt der hørte vi plutselig på radioen.

Når øynene dine har sett sin morgen,

og solen har lengst har stått opp.

Sitter du et stykke utenfor borgen,

og venter på at håret blir topp.

Ante du noe, det kan’ke ha vært stort.

En dag med spenning venter,

legg bort alt rot,

Idag er du i senter.

Og plutselig stormet alle mine gode venner inn døren!

Som dere ser ble det ikke HELT slik det skulle være i bryllupet. Jeg fikk nemlig fiiine rosa smykker for anledningen.

Så fikk jeg på meg denne fiiiiine fiiiiiine kolen! Størrelse 9 år!!

Jeg hadde en avtale med bestemoren til Magnus at jeg skulle komme dit når håret mitt var satt opp. Kjolen min hang nemlig der, og vi måtte prøve sløret siden det skulle tilpasses kjolen.

Tre heldige jenter fikk være med å smugtitte på kjolen.

Så fikk jeg beskjed om at jeg skulle ta av med kjolen… Og ta på meg… Dette!

Er det dette man kan kalle en skikkelig «Bamblebrud»? (Ikke så lett å se men jeg har på gigantiske høye hæler!)

Og oppdraget mitt, det var som følger; sexy carwash!!

Hvor sexy det var… Det er en helt annen sak! 😛

Etter bilvasken sto et nytt oppdrag for tur. Vi var på Lasses Senter (jeg jobbet på caféen der da), og nå skulle det synges. Jeg fikk nok et nytt antrekk og jeg måtte så skaffe meg tre forskjellige mennesker som ville synge singstar sammen med meg. Etter mye masing (fellesferiemenneser er IKKE lett å få med på noe sprell) – så sang jeg tre sanger sammen med tre medvillige mennesker (hvor to av dem var under ti år… Bare sånn vel og merke)

Så var det tid for lunsj, og den ble spist hjemme hos Camilla. Under lunsjen hadde vi flere aktiviteter, som bla. spørsmålsrunde (Magnus og jeg fikk samme spørsmål så sammenlignet de svarene og siden dagen ble filmet, ble dette vist i bryllupet). Så var det også pakkeåpning.

Jeg fikk jo blandt annet dette «flotte sexy» undertøyet… Kremt!! Ikke akkurat det som har blitt mest brukt nei.

Er jeg ikke flott? 😛

Og da beskjeden kom om at neste post på programmet var SPA for meg, var gleden STOR!! Ansiktsbehandling med massasje var helt fantastisk, og akkurat det jeg trengte!

Etter behandlingen fikk jeg bind for øynene også la vi av gårde på tur… Og vi kjørte, vi kjørte, vi kjørte også kjørte vi enda litt til. Jeg var jo rimelig søvnig etter spabehandlignen så jeg trur jeg sovnet flere ganger. Endelig var vi fremme, og fortsatt med bind for øynene ble jeg geleidet «opp en trapp og inn en dør» (eller mer… Ned en skråingen, opp en trapp, inn en dør, ned en trapp også inn enda en dør, og enda en dør…)

Da bindet for øynene ble tatt av sto Magnus der, like sjokkert som meg. Han hadde nemlig også utdrikningslag på samme dag. (Begge våre forlovere giftet seg (med hverandre) to mnd tidligere, og da var vi forlovere – så de hadde alliert seg). Vi tittet oss rundt og det tok ikke lang tid før vi skjønte hva som skulle skje. Vi var nemlig i et studio, og vi skjønte at nå skulle det spilles inn sang. Etter et par forsøk, mye «gråt» og latter ble vi ferdige, og resultatet det var… Ehm, ja, priceless? JEG skulle gjerne vist dere det, men da er jeg redd for at Magnus hadde latt meg sovet på sofaen resten av livet. Han synes nemlig ikke det er så hysterisk morsomt som jeg synes. FNIS!

Kvelden ble deretter tilbringet sammen, både guttene og jentene – med god mat, god stemning og ikke minst, hverandre! (Haha, sjekk jeg er sliten etter en lang dag)

Jeg arrangerte jo utdrikningslag for Camilla bare et par måneder tidligere og det å være forlover er bare ufattelig morsomt, og utrolig spennende. Jeg HÅPER jeg får anledning til å være det flere ganger i livet, for det er et utrolig ærefylt oppdrag som jeg synes man bør ta ufattelig seriøst og som en tillitserklæring. Jeg har fått en mail som går ut på akkurat det å være forlover, så kanskje jeg får til et par innlegg til om nettopp dette.

Scrappbooking fra bryllupet

Nesten rett etter vi giftet oss i 2007 begynte jeg å scrappe fra bryllupet. Dette var første gangen jeg scrappet så resultatet ble så som så. Jeg har lenge drømt om å scrappe på nytt, men det tar innmari lang tid og er dyrt – så det blir nok ikke noe av. Skal det scrappes nå så blir det av Thea. Men iallefall, jegh ar plukket ut noen sider fra albumet jeg scrappet som jeg tenkte å vise.

Jeg satt nemlig å kikket igjennom dette albumet i går, mimret litt!

Slik så innbydelsene våre ut. Jeg laget alle sammen selv, og det tok sin tid for å si det sånn. Men så klart – det var jo også veldig koselig. Merker jo godt at det er noen år siden, og at jeg var 17 år da disse ble laget. Hadde jeg skulle laget dem i dag hadde dem ikke blitt slik for å si det sånn.

Så litt av scrappingen…

Fra innmarsen i kirken!

Jeg brukte mye slikt papir (bomullpapir?) til å skrive på. Både i brun og hvit – den er lett å rive i og gir ett litt anderledes utseende enn vanlig papir.

.

Så tok jeg også med det som var av avisutiklipp i forbinelse med den store dagen.

Øverst ser dere avisutiklippet fra da vi forlovet oss 11. august 2006, og under er det annonsen fra da vi skulle gifte oss – 11. august 2007.

Bildet fra aviser.

Ha en fin dag alle sammen!

Forlovelsen vår

Jeg har fått en mail om jeg kunne legge ut historien fra vi forlovet oss – så klart kan jeg det!! (PS!! Fare for at den kan bli lang)
.
Forlovelsen vår
11. august 2006
.
Det var sommerferie og skjærgården i Bamble var like fantastisk som den alltid er på sommeren. Helen uken hadde vi en avtale med et vennepar av oss, Christer og Camilla om å dra på båttur denne dagen. Siden Camilla skulle jobbe avtalte vi at Magnus og jeg skulle dra på vannet tidligere på dagen, også hente de når Camilla var ferdig på jobb. Vi kjørte ut til en plass som heter Jordbærholmene (PS!! Viktig info, fjellene der er formet som et hjerte!) Vi badet og koste oss masse, og plutselig ringer Camilla og sier hun måtte jobbe overtid, noe som betydde at ikke de fikk kommet på vannet allikevel. Vi koste oss videre og grillet deilig laks. Etterhvert som tiden gikk begynte jeg å bli utålmodig, for det kan fort bli litt ensformig på båttur om man bare er to. Jeg sa til Magnus at vi kunne jo reise til land igjen også heller kose oss i leiligheten hans å se film på kvelden. Da sier Magnus «Før vi drar, så har jeg laget noe til deg. Det er i båten, så bare vent her du – så ringer jeg når det er klart» – båten lå et lite stykke unna, bak et fjell. Jeg fanget litt fisk og ryddet litt i mens også ringte han og sa jeg kunne komme. Da jeg nærmet meg båten ser jeg at det er roseblader over hele båten, og da skjønte jeg plutselig hva som snart skulle skje. Så gikk jeg inn i båten og der sto han, i dress, på kne! Han hadde brukt et sort teppe og dekt hele båten med og pyntet med roser, roseblader og stearinlys. Han sa veldig mye fint til meg, og ikke spør meg hva – fordi det husker jeg ikke, jeg var i sjokktilstand. Så tok han den fram, en liten boks – åpnet den elegant og spurte så pent: «Rebekka, vil du gifte deg med meg?». Tårene hadde alt fosset på siden jeg gikk ombord i båten. At jeg i det hele tatt fikk fram et ja, er jeg neimen ikke sikker på. Han satt på min ring, og jeg satt på hans. Begge to skalv og tårene trillet hos oss begge. Vi sto å så på hverandre lenge, og han gav meg en helt fantastisk bukett med roser. Så pakket vi og kjørte av gårde og jeg fikk beskjed om at dagen var langt i fra over enda! :)
 .
Vi kjørte hjem til meg med båten (hybelen min lå rett ved vannet), jeg løp inn å skiftet til en kjole Magnus hadde bestemt jeg skulle ha på meg. Så kjørte vi mot Brevik og i dette øyeblikket hadde det begynt å regne, samt tordne og lyne litt (som jeg virkelig hater!) Midt utpå sjøen stopper Magnus båten, kommer bort til meg og holder rundt meg. Jeg trudde han skulle «trøste meg» siden jeg hater lyn og torden, men så sier han: «Dette er for deg Rebekka» og peker mot en holme. PANG sier det… *FYRVERKERI!!!*. Han hadde alliert seg med noen venner som hadde kjørt ut der å fyrte opp fyrverkeri kun for oss!
.
Man forandrer seg litt på fire år – heldigvis! :)
.
Vi kjørte videre til Brevik, la til der og gikk til sjøloftet. Han hadde bestilt bord så bordet var alt klart. Svigermor og svigerfar hadde vært der med blomster, gaver og kort som sto på bordet vårt da vi kom. Vi bestilte biff og storkoste oss med nydelig mat mens vi pratet om hvor absurd det var at han faktisk hadde fridd.
 Det ble mange øyeblikk som vi bare ble sittende å se på hverandre.
 .
Da vi hadde spist gikk vi ut og plutselig kom det kjærende en knallrød veteranboble. Det var Ørjan, en god venn av oss som kjøre. Han sprettet champagne som vi fikk mens vi kjørte. Vi ble kjørt hjem til svigers der ble vi gratulert masse da vi kom. Magnus hadde også invitert mine foreldre ned så pappa hadde også kommet (Mamma var på jentetur så hun kunne ikke desverre). Jeg var så glad for å se han og at han også fikk vært der på den store dagen. Det hadde blitt ordnet kake med navnene våres på som vi skulle ha til dessert. Camilla og Christer kom også, og det var jo bare tull at Camilla hadde jobbet denne dagen. Det var også Camilla og Christer som skulle bli våre forlovere. Magnus hadde gjort alt for at denne dagen skulle bli perfekt og jeg følte meg neste helt nygift der vi satt å spiste kake med ring på fingeren.
.
 .
Det var en dag jeg ALDRI glemmer og nøyaktig ett år senere, 11. august 2007 gav vi hverandre vårt ja i Langesund Kirke.

Tre års bryllupsdag

Dagen var 11. august 2007. Jeg var 18 år. Det regnet… og det regnet… ja, det regnet! Det tordnet, lynet og var skikkelig dårlig vær. Været minner veldig om dagens vær, grått, vått og trist. Spenningen var der, men ikke så stor som jeg hadde trudd. Nervøs var jeg ikke – ikke enda. For hvert minutt som gikk ble klokken nærmere ett. Vi hadde vært våkne siden klokken seks, og var hos frisøren klokken sju. Håret var blitt krøllet og oppsatt. Sminken var på, blomstene hadde kommet – nå gjensto kronen på verket, nemlig kjolen! Da skjer det… Glidelåsen kiler seg fast i stoffet og rikker seg ikke. Klokken tikket og nærmet seg ett med stormskritt. Brudepikene hadde kommet og sto å ventet, svigerfar hadde kommet for å hente oss og klokken hadde aldri gått så fort. Plutselig løsnet den, et under fikk jeg høre i ettertid for det så ikke bra ut. Fire paraplyer ble brukt for å holde oss tørre og etter en kort biltur var vi der – Langesund Kirke. Pappa sto på innsiden av døren å mødte oss. Et håndkle fra frisøren ble brukt til å tørke av oss tunge vanndråper.
.
Så gikk de… En etter en, brudepikene, brudesvennene, forloveren… Også var det oss. Mendelsssohn bryllupsmars lød det fra orgelet da kirkedørene gikk opp. Også gikk jeg der… Opp kirkegulvet. Drømmen hadde blitt til virkelighet, nå skulle det skje. Drømmeprinsen sto der fremme og ventet med tårevått øye. Pappa gikk med steinblikk hele veien, han skulle nemlig vie oss og det hadde jo sett litt rart ut om vigselsmannen selv sto der i tårer. Er det et valg jeg ikke angrer på er det nettopp det, at det var pappa som viet oss. For makan til personlig og perfekt vielse skal man lete lenge etter – i mine øyne. Flere titals øyer var rettet mot oss der vi gikk, nærmere og nærmere – helt til vi var fremme. Tårene lå i øyekroken hele veien.
 .
Nå skjer det!!
.
Så satt vi der, jeg pustet litt lettet ut. Kirkegulvet hadde blitt erobret, det var det jeg hadde gruet meg til. Tårene presset på hele tiden men jeg klarte å holde det på et kontrollerbart nivå. Svigerfar sang med like vakker stemme som vanlig – Ekteskapsbønn, helt perfekt. Den sangen hadde begge våre foreldre hadde hatt da de giftet seg mange år tidligere.
 .
«Da kan brudeparet komme frem» – lød det, og vi skjønte at nå var tiden kommet. Dette var det vi hadde planlagt i den nøyaktig ett år lange forlovelsen (vi forlovet oss 11. august 2006, nøyaktig ett år tidligere). Forloverne sto ved hver vår side, akkurat som vi hadde gjort for dem bare litt over en måned tidligere.
.
«For Gud vår skapers ansikt og i disse vitners nærvær spør jeg deg, Magnus Mæla: 
Vil du ha Rebekka Fjellgaard Johansen som står ved din side til din hustru? 
Vil du elske å ære henne og bli trofast hos henne i gode og onde dager inntil døden skiller dere?»
.
«For Gud vår skapers ansikt og i disse vitners nærvær spør jeg deg, Rebekka Fjellgaard Johansen: 
Vil du ha Magnus Mæla som står ved din side til din ektemann? 
Vil du elske å ære henne og bli trofast hos han i gode og onde dager inntil døden skiller dere?»
.
«For Guds ansikt og i disse vitners nærvær har dere nå lovet hverandre at dere vil leve sammen i ekteskap, 
og gitt hverandre hånden på det. Derfor erklærer jeg at dere er rette ektefolk»
 .
«Du kan nå kysse bruden»
.
.
«Mine damer og herrer, det er meg en glede å presentere ekteparet: Fjellgaard Mæla»
.
… og der gikk vi. Arm i arm, som mann og kone. Brudemarsj fra Seljord kimet igjennom kirken på el-gitar.
.
Resten av dagen var perfekt, på alle måter og vi sitter igjen med mange (2000) bilder og flere (10) timer film fra den dagen som ble så ulik alle andre.
.
.
På utsiden av kirken ble vi overrasket med at alle gjestene hadde fått utdelt heliumballonger som ble sendt til himmels da vi gikk under dem. Riskasing hører også så klart med, og så heldige som vi var sluttet det å regne rett etter jeg hadde fått et par dråper i sløret som skal bringe lykke. Så var det opphold mens vi dro for å ta bryllupsbilder og middagsgjestene ble sendt på båttur.
 .
.
Brullupsbildene er vel den ene tingen vi ikke kan si vi er 100 % fornøyd med. Et tips til dere der ute som skal gifte dere, INVISTER i en GOD fotograf. Dette er minner som skal være livet ut, og tro meg – det er verdt hver eneste krone! Vi tok også «studiobilder» men nettopp pga det jeg skrev over viser jeg ikke dem. Det kan nemlig ikke kalles studiobilder når man blir stilt opp etter en grå tapetsert vegg.
.
.
Som en overraskelse til min rykende ferske ektemann sang jeg en selvskreven sang.
.
 .
Også… plutselig, var dagen over. Etter så mye jobb, planlegging og forbereding var det nå over på et «blunk». Vi avsluttet med lystenning hvor vi ble plassert foran et bord med et hjerteformet fat. På det fatet tente alle gjestene hvert sitt lys å plasserte mens forloverne våre sang «Velsignelsen» og «Du vet vel om at du er verdifull».
.
.
Magnus Mæla, jeg elsker deg høyere enn du kan forestille deg. Da du kom inn i livet mitt da jeg var 14 år snudde du alt på hode. Jeg er og var hodestups forelsket i dag og jeg kunne aldri klart å levd uten deg. Et liv uten deg er menigsløst. Vi har opplevd mange gode dager, men også noen «onde» – men det hører med og det kommer fortsatt til å komme dager hvor ting ikke er så lett. Det er derfor betryggende å vite at det uansett er oss to – for alltid. Vi kan klare alt, sammen – for sammen er vi dynamitt.
.
Du er en flott ektemann som behandler meg utrolig bra, du er flink til å oppmuntre og gi komplement. Også er du verdens beste pappa for Thea Emilie, jenta vår – som vi to har skapt, og det er ganske heavy. Hun er resultatet av meg og deg og vår kjærlighet.
 .
Jeg elsker deg veldig høyt, og gleder meg til alle årene vi har fremfor oss.
Gratulerer med 3 års bryllupsdag i dag.

Bryllupsfilm

Et av prosjektene jeg har bestemt meg for å gjøre i løpet av permisjonsåret er å få orden på de 10 timene vi har med film ifra bryllupet vårt – så det har jeg startet med nå. Har begynt å legge inn filmene på data så nå skal det settes sammen etterhvert til en dvd hvor man kan velge hva man vil se.
.
I den forbindelse har jeg lyst til å dele noen bilder med dere i fra den store dagen!
.

Ett år siden…

Idag, 11. august 2008 er det ett år siden…
… jeg sto opp kl sju og dro til Santa Fe i Langesund

… Camilla serverte meg nybakte rundstykker til frokost
… vi gikk ut døra og det sprutregnet
… jeg satt med ruller i håret i to timer fordi håret mitt tørket så sent
… brudepikene kom spent inn i salongen
… glidelåsen på brudekjolen satt seg fast ett kvarter før vielsen
… en spent brudgom satt seg ned i kirken
… svigerfar hentet oss i salongen
… det buldret av torden
… vi ankom kirken og måtte tørke av oss med håndkle
… pappa fulgte meg opp kirkegulvet
… det falt en tåre på vei opp kirkegulvet
… jeg pustet lettet ut da jeg satt meg i kirken
… vi gav hverandre vårt ja
… vi kysset for første gang som gift
… vi gikk ut av Langesund kirke som mann og kone
… tok bryllupsbilde
… ankom Betania
… hadde verdens beste bryllupsmiddag
… hadde verdens beste dag med verdens beste mennesker
… første gang!
… vi gråt da gjeste velsignet oss med lys og sang

Idag, 11. august 2008, er det ETT ÅR SIDEN vi giftet oss!
Jeg giftet meg med verdens beste <3