E N D E L I G

WEEEEEEE!!!!!

JEG ER FERDIG UTDANNET!!!!

Igår hadde vi siste skoledag, jeg er ferdig utdannet sykepleier!
Det er så uvirkelig, så rart, så surrealistisk, så fantastisk, så skummelt og spennende!

1454407_10155689482245254_172611578_n11418257_10155689481675254_1196325100_n

Idag hadde jeg siste vakt på sykehuset som sykepleierstudent! Skiltet ble tatt av og er blitt byttet ut med «sykepleier». ENDELIG!! Neste vakt jeg har er som sykepleier! Sprøtt!!!

Nå skal studiegruppen min bare få noen timer på øyet også setter vi nesa mot Spania imorgen. Vi skal tilbringe noen dager i nærheten av Alicante før vi får utdelt papirene på studiet neste fredag, så det blir utrolig deilig! Litt spontant, så er ikke helt programert om enda, men nå begynner reisefeberen å komme. Vi er bare superklare for å ikke gjøre noe de neste dagene. Jeg har brukt kvelden på å pakke alt fra badetøy, lesestoff og ja… Alt man trenger (og ikke trenger).

11418303_10155689483920254_1579882748_n

11324069_10155689481570254_367133510_n11116031_10155689481605254_236883872_n

En liten feiring

Etter vi fikk karakteren på bacheloroppgaven ble vi enige om at vi rett og slett måtte legge alle planene vi hadde for kvelden vekk, skaffe barnevakt også feire resultatet, og A’n vår. Vi reserverte bord på BigHorn i Skien og spiste deilig tre-retters middag. Jeg har desverre vært i dårlig form denne uken, og etter å hanglet en uke var jeg hos legevakten på torsdag ettermiddag hvor jeg fikk påvist bihulebetennelse som måtte behandles med antibiotiakur. Jeg har hatt null energi den siste uken, og hadde ikke noe mer da vi skulle ut for å feire, så det ble tidlig kveld på oss siden jeg kjente feber kom snikende på. Formen kommer seg gradvis, men fytti dette henger i altså, utrolig kjedelig og maks dårlig timing. Har ikke tid til å være syk!

Etter to uker forberedelser, 1 uke fordypningspraksis på sykehus, etterfulgt av analyseuker, pensumuker, skriveuker, forskningsartikler, drøfting, Benner og Wrubel så gosh er det jammen deilig å være ferdig. Vi gav alt vi kunne gi, og litt til og selv om det var beintøft og utrolig slitsomt er vi utrolig glade for at vi gjorde det. Vi lærte ufattelig mye og jeg trur det følger oss i tiden fremover når vi om noen uker skal starte å jobbe som sykepleiere. Det er utrolig spennende å skrive bachelor. Mest spennende, men også veldig slitsomt! Her kommer et lite bilderas tatt med mobilen på fredag!

Mer enn bare ord

Disse bildene sier virkelig mer enn bare ord! De beskriver og viser en lykkefølelse, en lettelse, en spenning og skikkelig utmattelse. 3 år med studier nærmer seg slutten, 10 uker intens arbeid med bacheloroppgaven i form av et kvalitativt studie ble ferdig og vi trykket på lagre. Den siste uken sov vi minimalt, ikke fordi vi hadde beregnet for dårlig tid – men fordi vi var så ekstremt pirkete og klarte ikke roe oss før vi «bare hadde gjort sånn og sånn». 5 timer søvn på tre netter var noe i det minste laget og da vi hadde levert og dro på påskeferie gikk luften helt ut av oss, og jeg merker jeg først nå endelig begynner å komme meg etter det sinnsyke sjauet vi holdt på med disse ukene.

Jeg er utrolig fornøyd, og ekstremt stolt av Veronika og meg.
Nå teller vi ned dager til vi får vite resultatet i slutten av måneden.

IMG_6431-1-800x533 IMG_6435-800x533 IMG_6437-800x533 IMG_6438-800x533

To herlige skatter på vent

Nå sitter to herlige skatter på vent hjemme. De venter på mamma. På hverdag og familietid. Det oppleves nok kanskje værst for meg. Det er litt tøft, å reise fra hus, mann og barn for å sitte i kjelleren til mamma og pappa å skrive oppgave frem til torsdag.  Samtidig er det litt godt også, å kunne fokusere 100%. Jobbe intensivt, uten avbrytelser. Veronika og jeg har 2,5 uke igjen til levering. Forrige periode, i januar hadde vi intensivdager her i tre dager hvor vi satt fra morgen til natt, nesten uavbrutt for å skrive oppgave. Vi fikk gjort ufattelig mye! Vi jobber godt under press, som maskiner nærmest! Og for å kunne ha fri noen ettermiddager og helger så har vi valgt å gjøre det på den måten. Det er faktisk bedre det… Enn at vi er hjemme, uten å «være tilstede». Mamma og pappa bor i Bø, 1 time fra oss. De har innredet kjelleren med kjellerstue, soverom, kjøkkenkrok og bad – som skal brukes når familien er på besøk. Og her sitter vi, med en bokstabel som føles som større en eifeltårnet, druknet i forskning både norsk og engelsk, en 3 meter lang papirrull av våre funn fra vårt studie, med pepsi max, lakris og gullfisk potetgull. Vi er klare! Planen er å gjøre ferdig hovedrammene for oppgaven i helgen. Hele oppgaven er skrevet «ferdig» nå, utenom drøftingen. Det vil si… vi har en STOR jobb foran oss med å korte ned, og kutte ut tekst – vi har nemlig skrevet alt for mye! Men gosh så mye vi har lært. Vi storkoser oss, selvom vi er gørrslitene til tider. Selvom barna merker at vi er lite tilstede, selvom det innebærer at vi er mye borte nå de neste ukene – så er motivsjonen der. Motivasjonen til å bli ferdig, til å komme med et resultat, til å urette noe, vårt verk. Ett skritt nærmere målstreken.

12 3

2,5 uke til bachelor leveres.
En ukes påskeferie.
8 uker praksis i hjemmesykepleie.
Ferdig utdannet og autorisert sykepleier.
12. juni 2015 – en merkedag. En målstrek. En seier.
94 dager igjen!

– Bildene under er lånt av Veronika som også deler innblikk fra vår reise.
Du kan også følge oss på instagram for å få noen herlige og artige innblikk med video og film! :) @frumaela og @veronikadoli

IMG_5561-800x533IMG_5588-800x533IMG_5580-800x533IMG_5569-800x533

 PS! Jeg har blitt tipset om at jeg har sånn «liker» knapp under vært innlegg som er koblet opp mot facebook.
Så nå kan jeg også si sånn; «Press liker om du liker dette». Haha!! 😀
Står på bunn av hvert innlegg!

Nok ett nytt kapittel :)

Denne uken startet jeg på enda ett nytt kapittel på sykepleieutdannelsen min. Nå venter åtte uker praksis i psykiatri. Jeg har kommet på en travel og spennende avdeling hvor man kan møte veldig mange ulike diagnoser, og jeg er superspent på hva som venter meg de neste ukene. Jeg har gruet meg en del, siden det med psykisk helse er såpass nytt og noe vi ikke har hatt så mye undervisning om – men jeg merker bare nå etter et par dager i avdeling gleder jeg meg bare mer og mer til å lære masse de neste ukene.

Nå skal vi da være i praksis frem til jul, også har vi noen deilige uker med juleferie. Etter jul deler klassen seg, så skal halve klassen i administrasjonspraksis på sykehjem, mens resten av kullet skal ut i fordypningspraksis i forbindelse med bacherlor. Så har vi fire skriveuker før vi skal levere den ferdige bacheloroppgaven til påske. Før sommeren avslutter jeg med åtte uker praksis i hjemmesykepleie. Det blir en utfordrende og spennende oppgave – og dersom det er noen sykepleiere der ute som er interessert i å stille til intervju, som har jobbet noe med denne relativt ukjente diagnosen; så rop ut! :)

depresjon-mann tristhet-og-depresjon Verdensdagen-for-psykisk-helse_all_8col

Nå ser jeg målstreken… den er såååå nær! Motivasjonen er på topp, men jeg merker jo at både hode og kroppen jobber intenst om dagen. Det mange tankeprosesser vi går igjennom nå, i forhold til fremtiden, videre muligheter og alt som ligger foran oss. Det er så rart å tenke på at om ett år jobber jeg som ferdig sykepleier, Thea har startet på skolen og vi er kommet i ett helt annet stadie i livet. Det er spennende måneder foran oss – ingen tvil om det.

Jeg er så utrolig spent! Spent på alt ansvar jeg står ovenfor om noen måneder. Spent på jobbmuligheter. Spent på meg selv, spent på kollegaer. Spent på alt! Men jeg gleder meg… Skikkelig! Og gruer meg… Skikkelig! Snart er jeg sykepleier! Snart, veldig snart! Nå er det bare en del hektiske uker med praksis, ekstrajobb, jobb som selvstendig næringsdrivende, forberedelser til jul og julekonserter, planlegging av bachelor, tid til familien, tid til venner, oppussing…Jeg koser meg da! Selvom dagene går fortere enn jeg rekker å tenke, og jeg får ikke gjort halvparten av det jeg hadde tenkt til. Selvom klesvasken hoper seg opp, og ukeshandlingen som vi prøver å planlegge går rett vest – så koser vi oss, midt i alt koas og stress. Jeg er lykkelig, midt i alt hverdagskaos og alt ekstrakos!

Jeg er spent, glad og enda mer spent på fremtiden.
Fremtiden; bring it on!!

Siste eksamen unnagjort + HIPP HIPP!

Idag er jeg ferdig med siste skriftlige eksamen på sykepleien! Nå gjenstår bare 20 uker praksis, noen arbeidskrav og refleksjonsnotater – og selvfølgelig bacheloroppgaven :) Idag hadde vi skriftlig skoleeksamen på 5 timer i integrert sykepleie- så vi fikk testet både kunnskap, muskler og nakkeutholdenhet! Vi fikk et scenarie som innebar hjerneslag og psykisk lidelse. Vi skulle kartlegge behov for sykepleie, redegjøre for hvilke kunnskapsområder som gikk under de ulike vitenskapelige områdene også sette opp en plan for sykepleie og prioritere disse. Etterpå skulle disse da drøftes og det som var :) I helgen har Veronika bodd hos meg, slik at vi har fått masse tid til å lese på pensum sammen. Jeg hadde huset alene, så vi hatt noen rolige dager! Det blir utrolig spennende å se resultatet på denne, har ikke snøring hvordan det har gått denne gangen! Kan virkelig slå begge veier.

Nå har vi inntatt Døli-residensen, hvor vi skal tilbringe kvelden på sofaen. Ungene leker, mannfolka handler og Veronika og jeg ligger rett ut i hver vår ende av sofaen. Jesp! Det tærer på slike perioder! Ikveld skal vi feire at Veronika og jeg er ferdig med eksamen, at Kristoffer har fått ny jobb og at Magnus har startet på fagprøve idag. Litt av en uke!! :)

Her kommer noen bilder fra idag og de siste dagene fra instagram og lånt fra bloggen til Veronika!
Sjekk også de søte filmene på instagram @frumaela og @veronikadoli.


10632192_621406691312733_2076026024_n 923786_609641692482233_158315241_n 10666194_348055782021657_56776859_n 10540424_802084589813573_423462240_nUntitled12Untitled9IMG_9019-800x533IMG_9015-800x533IMG_9002-800x533IMG_8973-800x533IMG_8969-800x533

Siste innspurt

Skolestart nærmer seg med stormskritt og 21. august er vi tilbake på skolebenken! Vi har kommet oss igjennom to år på sykepleien og vi er farlig nær målstreken. Jeg er så heldig å gå sammen med en av mine nærmeste venninner; Veronika – og det har virkelig vært en velsignelse, en støtte og en oppmuntring. Veronika var hos meg her om dagen og vi ble sittende å mimre tilbake på året vi nå har lagt bak oss. Det har vært et veldig tungt år fordi det har vært mye pensum, mange eksamner, tunge praksisuker og ja – det er et heavy år rett og slett. Men GOSH – så spennende også! Blir bare mer og mer gira for hver uke, og får daglig bekreftet at jeg har valgt rett yrke. Det er så ufattelig givende og spennende!

Nå skal vi ta fatt på tredje, og siste år. Det blir hektisk, det blir spennende og det blir nok veldig bra. Jeg gleder meg til å starte igjen – men gruer meg litt også. I år venter eksamner, gruppeinnleveringer, esseyskriving på engelsk, fremføringer, praksis i hjemmesykepleie, psykiatri, sykehjem administrasjon og en valgfri… i forbindelse med det aller siste; BACHELORSKRIVING!!

Jeg er motivert, jeg er klar, jeg er gira, jeg gruer meg, jeg gleder meg. Jeg er glad jeg ikke står alene – men har en gjeng skjønne jenter rundt meg. Om ett år er vi der… Vi er klare for fight!! Her er noen bilder fra de ulike periodene vi har vært igjennom det siste året med studier. Prøvde å legge ut et par filmer også men det fikk jeg ikke til 😛 Så om dere vil se de er det bare å begynne å skrolle på instagram! :)Veronika sin blogg ligger det bilder fra hennes instagram denne perioden, i samme type innlegg lagt ut idag. Disse bildene er fra min :)

1 2 3

Two down – one to go

Jeg er kommet godt ut i min første «ferieuke», men jeg har ikke ferie! :)

Forrige uke hadde jeg sluttevaluering i praksis, og vips var andre skoleåret på sykepleien feridg, og vips er 2/3 av studiene ferdig. Jeg har bestått alle eksamner, alle praksiser og jeg er utrolig stolt over meg selv. Det er beintøft, jeg skal ikke legge sjul på det. Men det er EKSTREMT spennende, og jo mer jeg lærer, jo mer vi erfarer og jo mer vi er igjennom desto mer overbevist blir jeg på at jeg har uten tvil valgt riktig yrke. Jeg er overbevist om at det er dette jeg vil gjøre, og etter min mening finner man ikke noe som er mer meningsfylt.

Forrige torsdag var vi en gjeng fra klassen for å feire at vi hadde bestått andre året. Vi tok en tur til Kafé K i Porsgrunn og koste oss til solen var gått ned og vel så det.

Det blir ikke mye sommerferie på meg i år-  men det er helt greit. Jeg har vært så heldig å få jobb på en av avdelingene som jeg var i praksis. Jeg var utrolig fornøyd mens jeg var praksis der, og koste meg de åtte ukene som vi hadde der og var fortsatt supergira etter bestått praksis. Da jeg fikk tilbud om å jobbe der i sommer og 20% fra høsten ble jeg utrolig glad. Jeg skal jobbe der fult i hele sommer, stort sett. Jobber mellom 4 og 6 vakter hver uke men så har jeg fått ordnet meg litt fri så har en uke helt fri, også har jeg byttet om litt så jeg har 6 dager fri etterhverandre, begge deler når ungene har ferie så det er deilig.

Jeg jobber nå på en akutt medisinsk avdeling – med hjertepasienter og nyrepasienter. Siden jeg ikke er ferdig utdannet sykepleier jobber jeg nå som sykepleierstudent – dvs at jeg ikke gjør de sykepleieroppgavene. Men man jobber selvstendig, har ansvar for pasienter og man gjør jo mange av de observasjonene, vurderingene, og iverksetter tiltak ut ifra det man gjør. Jeg tenker også at som sykepleierstudent har man mye kunnskap og har et utrolig godt utgangspunkt for å gjøre en god jobb.

Og tenk om ett år er jeg ferdig, selvstendig og plutselig skal jeg jobbe som sykepleier. Gosh… Sprøtt å tenke på!! Nå gjenstår ett intens men spennende år! Vi skal igjennom eksamner, 24 uker praksis (Psykiatri, hjemmesykepleie, administrasjon/sykehjem, fordypning) og ikke minst; Bachelor-skriving. Året kommer til gå utrolig fort trur jeg! Det blir hardt men spennende! 

Jeg går «all in» :) Og gleder meg!

Uten navn

På vei mot sykepleier

Siden nyttår har innboksen min blitt rent ned av mailer med et hav av spørsmål angående utdanningen jeg tar; nemlig sykepleie. Jeg innså tilslutt at det var like greit å ta et felles svar og et felles innlegg hvor jeg kan fortelle litt om selve utdannelsen, og svare dere på de spørsmålene de har rundt det. Iallefall gjøre så godt jeg kan! Det nærmer seg søknadsfrist, så kanskje dette innlegg kan være med på oppklare noe?

Jeg må starte med å vise denne herlige videoen som beskriver yrket veldig godt og jeg ikke får sett nok ganger.

Opptaksgrunnlag

Høsten 2011 startet jeg på min utdanning mot å bli sykepleier. Før jeg startet på høyskolen hadde jeg grunnskolen bak meg og videregående. På videregående gikk jeg først salg og service, fordi jeg trudde i utgangspuntet det var innen det feltet jeg kunne se for meg å jobbe. Etter to år på videregående gikk jeg ut som kontorlærling og jobbet i NHO i to år i Oslo før jeg tok fagbrev bare noen dager før Thea ble født.

Mens jeg gikk gravid innså jeg at det var innenfor helse jeg virkelig kunne tenke meg å jobbe. En gnist i meg hadde blitt tent, og nå ønsket jeg å snu hele veien jeg hadde startet på. Siden jeg ikke hadde fått studiekompetanse innebar det at jeg måtte ta ett år med allmennfaglig påbygging. Jeg har aldri vært ei som kun får toppkarakterer, men jeg fikk relativt greie karakterer gjennom påbygg-året, som dannet grunnlaget for videre søking. Siden jeg ikke lengre hadde ungdomsrett var kravet i forhold til karakterer enda høyere – men det gikk heldigvis bra og jeg kom inn. Hva «snittet» for å komme inn ligger på varierer fra år til år ut i fra søkere, men også fra skole til skole. Hos Samordnet Opptak kan du lese mer om hvordan man søker, ulike krav og veier til å komme inn på ulike skoler. Det er også der selve søknaden legges inn når du kommer så langt. Anbefaler dere også å lese «Veronika sin guide» som hun skrev i høst.

Heltid eller deltid?

Det mange utrykker at de er usikker på er om de skal søke deltid eller heltid. Heltidsutdanningen går over tre år, mens deltidsutdanningen går over fire år. For å være ærlig vurderte jeg ikke veldig frem og tilbake før jeg valgte å søke heltid, slik at jeg ble fortest mulig ferdig. I tillegg var det for meg også avgjørende at heltid er det lagt opp mer undervisning fra skolen, mens deltid krever en del egenstudie. Jeg er nemlig slik at jeg ofte trenger tavleundervisning for å klare å følge med, prioritere lesingen og lære best mulig. Nå i ettertid ser at jeg helt sikkert hadde klart å tatt det på deltid også, og lest mye selv. Etterhvert opparbeider man seg en god studieteknikk som gjør at man både synes det er gøy å lese, og at man lærer best mulig.

I Porsgrunn er iallefall deltidsundervisningen lagt opp en del anderledes. Jeg vet de har noe nettundervisning, noe forlesninger i sal og ellers en del selvstudie. Så har de så klart praktiske øvelser på skolen i simuleringssenteret slik vi har hatt.

Tid til å jobbe ved siden av?

Fordelen med deltid er jo kanskje at man får litt mer tid til å eventuelt jobbe ved siden av? Samtidig er det ikke uaktuelt at man kan jobbe ved siden av et heltidsstudie heller. Hvor mye man kan jobbe, og hvor enkelt det er å få tid i studietidsklemmen kommer jo veldig an på hvordan hjemmesituasjonen man har er. Har man barn er det så klart mer utfordrende å skulle både OG studere – men det er absolutt overkommelig.

På mitt heltidsstudie er studieukene lagt opp veldig forskjellig, men mange uker har vi både fridager og kortere dager slik at dersom man ønsker å ha en jobb ved siden av. De fleste som jeg har gått med har hatt jobb ved siden av. Det er jo absolutt en stor fordel dersom man får en fot innenfor i helsevesenet og kan få seg en jobb innen det feltet med en gang. Jeg som ikke har noe erfaring fra helsevesenet fra før ser ABSOLUTT at det er en fordel med all erfaring man kan få. Det å ha noen knagger å henge det man lærer på er kjempe kjekt.

Det er jo slik at mange kanskje har både barn, hus, bil og kanskje tidligere hatt 100% jobb, så å skulle gå over til å ikke jobbe noe for å studere kan være en utfordring. Men det er fult mulig å ha en jobb ved siden av, men så klart blir det jo så klart mer slitsomt med en jobb ved siden av – det er ikke å stikke under en stol. Mange banker er forresten også veldig medhjelpelige og kan f. eks hjelpe dere med å ta avdragsfritt lån de årene man studerer dersom man får behov for det underveis.

For vår del har Magnus sin jobb som er 100%, også jobber jeg som selvstendig næringsdrivende ved siden av studiet, som innebærer blant annet bloggen – noe som har gitt meg en liten inntekt ved siden av som har gjort at vi har klart oss greit. Men i starten av studiet hadde jeg en butikkjobb ved siden av og det gikk veldig greit. Det er nok en fordel å ha en jobb som er litt fleksibel, siden timeplanen forandrer seg etter hvert emne, og i noen eksamensperioder er det ekstra tungt studiet. Nå som jeg er i praksis kan jeg for min del si at jeg IKKE hadde klart å jobbe ved siden av i denne praksisperioden – men det kan være fordi jeg nå er innstilt på at jeg ikke skal jobbe ved siden av. Andre på kullet mitt jobber også ved siden av praksisperioden. Bare vær obs på at skolen og praksisplassene forventer at du er fleksibel og prioriterer praksisen fremfor ALT de periodene. Jeg vil også anbefale deg selv også å forvente dette til deg selv. I praksisperiodene er det lurt å være 100% fokusert og være «på» hele tiden. Det er da du skal se alt du har lært i praksis.

Har du noen praktiske forslag/tips til innteksgivende arbeid som lar seg kombinere med sykepleierstudiet som ikke tar knekken på ei familiekone med snart to små allerede første semester?

Så som svar på dette spørsmålet jeg har fått vil jeg som jeg skrev over anbefale å prøve å få en ekstrajobb i helsevesenet ved siden av dersom man får mulighet til det. Ellers er butikkjobb også et godt alternativ fordi da kan du ta en vakt etter du er ferdig på skolen om dagen, samt jobbe helger. Hvis ikke finnes det jo mange andre alternativer som også er inntekstsgivende, som feks å bli vertinne for f. eks sjarmtrollparty, pomp de lux eller tupperware? Ulempen med det er at det KAN bli en del jobb, men det kommer an på hvor mye du gjør ut av det.

Nøkkelen til å få til alt er UANSETT å planlegge ukene godt. Til punkt å prikke. Det er avgjørende her iallefall. Alt i fra når du skal på skolen, hva dere skal spise til middag og ellers hva som står på timeplanen. En leseplan er også å anbefale, og kan hjelpe deg med å komme deg igjennom pensum. Som tobarnsmor har man mye mer på timeplanen enn andre som kun «har seg selv å tenke på» når man studierer – men alt går dersom du er innstilt på det og går inn for det 100%. Men så klart er det lov å bli sliten, å føle nederlag og føle man vil gi opp. Men så kommer man seg opp fra den gropen igjen, har iallefall jeg gjort.

Tidligere erfaring

Jeg hadde NULL erfaring fra helsesektoren før jeg startet på studiet. Eneste erfaringen jeg hadde var at jeg selv hadde født egentlig. Det var UTROLIG skremmende da vi skulle ut i første praksis, og jeg var nesten overbevist de første dagene i sykehjemspraksis om at jeg hadde valgt feil yrke. Men etter noen dager så kommer man inn i det, men ja – det er EKSTREMT skummelt. Og man skal over ekstremt mange terskler. For min del var det nok pasientens hygiene, hjelp til stell, problemer med avføring og urin – som jeg kanskje gruet meg mest til. Det ble ikke SÅ mye jeg var borti det første året siden jeg var på en rehabiliteringsavdeling i min periode. Der og da var det HELT OKAI fordi jeg var gravid og var ekstremt plaget med kvalme – men i ettertid var det noe jeg synes var veldig dumt jeg ikke fikk mer erfaring med. Fordi det er ikke å stikke under en stol at JA – sykepleieryrke innebærer naturligvis mye av dette.

MEN… Det er bare en SÅ liten % av yrket. Og tro det eller ei; det er faktisk givende å kunne hjelpe en pasient med nettopp dette. Det å se en pasient sin fortvilelse over en situasjon som han eller hun ikke trenger hjelp til, og kanskje synes er både flaut og ekkelt å skulle ta imot hjelp til – men så kunne hjelpe til med dette, og se takknemlighet og glede. Det å kunne føle at JEG har bidratt til at dagen har blitt bedre for nettopp han eller henne er utrolig betydningsfylt, enten det er å hjelpe en eldre dame på toalettet, ta avføringsprøver, gi medisiner, sette injeksjoner, observere, hjelpe til med å puste, skifte vått innlegg, ta tempen, legge inn kateter eller hva enn det måtte være. Det er iallefall det jeg sitter igjen med etter å ha nå snart gjort ferdig en uke med sykehuspraksis. Jeg har sett og gjort mye på bare en uke, og jeg har måtte krysset MANGE grenser som jeg hadde gruet meg til. Jeg har fortsatt mange angre grenser jeg må krysse og terskler jeg må tråkke over. Det er MANGE ting jeg ikke har fått gjort enda, som kommer i ukene fremover.

Og slik er det nok for mange – at det er skummelt. Alt er skummelt. Alt må på et eller annet tidspunkt oppleves, sees og gjøres for første gang, og det meste vil virke skremmende, skummelt og uoverkommelig. Men så har man sett det en gang, gjort det en gang – to, tre, fire og fem ganger. Og sakte men sikkert har man begynt å vende seg til det yrke man har valgt. Sakte men sikkert har man krysset grenser og terskler uten at man egentlig har tenkt over at man har gjort det. Før man vet ord av det gjør du de tingene du hadde gruet deg til, uten å tenke på du gjør det.

Selve studieløpet

Hvordan utdanningen er lagt opp varierer veldig fra skole til skolen, men jeg kan jo uansett fortelle litt om hvordan vår skole har lagt opp løpet. Første studieår tok vi for oss grunnleggende sykepleie. Vi skulle lære om grunnleggende observasjoner, pasients grunnleggende behov, grunnleggende sykepleievitenskap og og samfunnsvitenskap. I løpet av året hadde vi også anatomi undervisningen med avsluttende eksamen. Da lærte vi om alle organsystemene i kroppen og hvordan alt fungerer hos «det friske mennesket». Vi hadde også undervisning med avsluttende eksamen om hygiene, smittevern og mikrobilogi.

Eksamen første året var; 1) Hygiene, mikrobiolgi og smittevern. 2) Praktisk eksamen (Grunnleggende ferdigheter hvor vi kunne komme opp i alt fra sengeredning, sette bekken, sengeleie osv). 3) Anatomieksamen. 4) Sykepleieeksamen (oppsummering av «alt» på slutten av året). 5) Medikamentregning . I tillegg hadde vi to-tre skriftelige innleveringseksamner både alene og i gruppe.

I tillegg til eksamen hadde vi også en del ukesnotat som vi skrev i læringsgruppene. Vi hadde seks ukers praksis på sykehjem + fire dagers observasjonspraksis på føde/barsel eller helsestasjon. Vi var forøvrig det siste kullet hos oss som hadde dette den observasjonspraksisen.

Det andre året nå har vi gått inn i «det syke mennesket». Vi startet med farmakologi som er læren om medikamenter og hvordan de fungerer og virker, og hadde avlsuttende eksamen i dette. Deretter fortsatte vi på patologi hvor vi lærte om sykdommer, sykdomsprosesser, behandlinger, observasjoner og alt under dette emnet – som vi også avsluttet med eksamen. Deretter hadde vi sykepleievitenskap hvor vi hadde om blant annet terorier, hvordan sykepleiere skal tenke og jobbe og dette igjen knyttet opp mot patologi og grunnleggende sykepleie fra første året. Vi hadde avlusttene eksamen i dette hvor vi skrev en selvstendig oppgave på 3000 ord. I dette emnet hadde også gruppeoppgaver som vi leverte inn skriftelig samt fremførte – noe de kaller arbeidskrav, som man må ha gjennomført for å kunne gå opp til eksamen. Igjen hadde vi praktisk eksamen hvor vi kunne komme opp i alt fra injeksjoner, infusjoner, oksygenbehandling, svk osv. Så har vi nå hatt samfunnsvitenskap med avsluttende gruppeeksamen som ble levert inn. Nå venter 8 ukers medisinsk praksis og deretter 8 uker kirurgisk.

Tredje studieår består av psykologi med praksis innen det feltet. Man skal også ha administrasjonspraksis, praksis i hjemmesykepleien – også klart; bacherlorskrivingen.

Jeg bare lurte om du kunne si litt om sykepleier-utdanningen? Hva de tre årene innebærer, praksis, eksamener, rollespill osv.

Nå har jeg delt litt om hva de tre årene innebærer sånn «kort sagt». Det er altså mye «tavleundervisning» på skolen etterfulgt av at vi må lese selv hjemme. Under eksamensperiodene er det ekstremt mye å lese og du føler nesten ikke du får gjort noe annet. Samtidig har det hos oss være korte, intesive perioder i stedet for at det har dratt seg ut i over ekstremt mange uker og måneder. I noen emner jobber man selvstendig med å ta til seg pensum på skolen, lese selv hjemme og tilegne seg kunnskap. I andre emner er det også tavleundervisning, men så er det en del arbeid i grupper. Man får utdelt læringsgrupper når man startet som man jobber sammen med hele studiet. I læringsgruppene arbeider vi med ulike oppgaver som vi får tildelt i noen emner. Det vil da være arbeidskrav som skal gjennomføres og enten leveres inn, fremføres eller begge deler. En god studiegruppe er gull verdt – det har jeg virkelig sett gleden av. Første året hadde vi da 6-7 uker med praksis, i år har vi 16 uker og neste år er det 24 uker. Altså VELDIG mye praksis, noe som er veldig bra da dette er et veldig praksis yrke.

PS! Jeg har tidligere skrevet om min studieteknikk HER.

Noen flere spørsmål

1) Jeg forstår at det er et tiltider hardt studium: hva legger du i dette? 

Det hardt i den forstand at du MÅ gå inn 100%. Du blir ikke en sykepleier med 80% fokus. En sykepleier må være 100% fokusert, og for å bli en god sykepleier må du få med deg alt du lærer fra første studiedag. Man må være påkoblet og prøve å få med seg mest mulig. Jeg ser fort at de dagene jeg ikke har vært 100% fokusert, ikke har vært der eller tenkt «dette er ikke såååå nøye» så har jeg fått svi for det senere, da man før eller siden må lære det uansett. Det hardt i den forstand i at det er tidkrevende, og man må bruke mye tid på studiet. Man bruker ikke kun de timene man er på skolen – man må faktisk lese når man kommer hjem også. Det er et studie som krever planlegging for å iallefall få VÅR logistikk til å gå opp.

2) Er det mye tøffere enn forventet?

Ja, det er det – uten tvil, og på flere måter. Det er tøffere både fordi jeg IKKE viste hvor mye oppgaver og ansvar en sykepleier har. Det er også tøffere fordi det krever MYE mer av meg enn jeg trudde. Alle sa at almenn påbygging var et supertøft år – men påbygging er INGENTING i forhold til sykepleieutdanningen. Men på en annen siden er det MYE mer motiverende å lese og studere noe du brenner på og VIL lære – ikke MÅ lære. Så dersom man har motivasjonen på plass er man et godt stykke på vei. Og dersom du er strukturert og kan planlegge godt så er jeg sikkert på at hvem som helst kan klare det!

3) Hvor mange skoletimer har du i uken da? Har hørt flere si at det er mulig å jobbe litt selv om man tar det på heltid, og det er jo fristende å bli ferdig så raskt som mulig :)

Det varierer veldig fra uke til uke. Noen uke kan vi ha kun 5-10 timer, mens andre uker har vi fulle dager fra 8-15 hver dag. Normalt har vi ofte hatt minst en studiedag i uken, og flere dager vi slutter tidligere. Så det er fult mulig å jobbe ved siden av dersom man trenger, vil og har behov for det!

★ ★ ★ ★ ★

Tilslutt vil jeg si at det er viktig å huske å legge inn tid til egenpleie, avslapping, shopping, turer, familietid og gjøre ting som gjør deg glad og som gir deg positiv energi. Ikke kjør deg fast – da mister man fort både motivasjon og lyst.

Å bli sykepleier er noe jeg virkelig drømmer om nå! Det er et helt fantatisk herlig og meningsfylt yrke. Det at man kan bruke seg selv til å gjøre livet bedre for andre er jo helt fantastisk? Tenk å kunne være til så god hjelp for andre? Og at andre faktisk er avhengig av meg? Det er uvirkelig å tenke på, men også helt fantastiske. Hver arbeidsoppgave er en del av jobben, og det store bildet å være sykepleier inneholder så utrolig mange ulike sider. Det handler ikke om «ekle oppgaver» som mange trur, men om meningsfylle oppgaver som virkelig kan få en til å blomstre når man har gjennomført. Jeg tar meg selv i å smile hver gang jeg går ut av et rom hvor jeg har hjulpet pasienten enten med enkle «hverdagslige ting», eller større og vanskeligere ting.

Morgenstund

Siden dere har etterlyst hverdagsblogging tok jeg med kamera under frokosten og morgenstellet her hjemme i dag tidlig. Det er hektiske dager og det gjelder å nye de små øyeblikkene som dukker opp. Ungene er i ekstase over flytting og alt er veldig stas, men vi merker at det er litt utfordringer også, spesielt på Thea. Hun har litt humørsvigninger om dagen som er litt vanskelig å håndtere. Det er nok en kombinasjon både av at vi har flyttet og at det er nytt og spennende, og at det har vært litt liten tid til familiekos og mamma og pappa i det siste. Neste uke drar vi på hyttetur sammen med gode venner og det blir veldig deilig med en avkobling!

Dagene går veldig fort og det er ikke mange timer ungene er våkne og hjemme så vi prøver å utnytte den tiden som er. Morgenstunden er min favoritt på mange måter. Da er ungene utvilte, blide og klare for en ny dag. De må være i barnehagen før klokken ni, og de våkner mellom 7 og 8. Vi har da altså 1-2 timer hvor vi bruker tid på kos i sengen, tøysestund når vi kler på oss også koselig frokost på kjøkkenet. Da vi bodde i leiligheten hadde vi ikke spiseplass på kjøkkenet, så ungene spiste som regel frokost på stuen – foran barnetv. Det er jo bare SÅ mye koseligere å kunne sitte rundt kjøkkenbordet å spise?

1 2 3 4 59

Og nei, vi hadde så klart ikke pepsi max og bokstavkjeks til frokost! Det sto der fra tidligere :)

Litt leketid på rommet til storesøster rakk vi også idag! Thea måtte nemlig inn å skifte fordi hun  sølte melk på kjolen sin, og lillebror skulle så klart bli med for å hjelpe. Rommet til Thea nærmer seg ferdig, men vi mangler lister langs gulvene, også få på plass ting på veggene. Igår bestilte jeg et STORT bilde av Thea til å ha på veggen. Bildet er i gultoner, så tenkte å ta opp gult ellers i rommet sammen med lilla. Ferdige og flere bilder av rommet kommer når det er helt ferdig! :)

6 7 8

Idag er det 14. februar, en dag det skjer ekstremt mye faktisk!

Klokken 12 i dag skal vi ha overtakelse på leiligheten, og vips er den ikke vår lengre! Det føles rart, men også litt godt å lukke det kapittelet slik at vi kan fokusere fremover på færre ting! Den nye eieren er en 21 år gammel gutt, og jeg er sikker på at han kommer til å trives der veldig godt – og ikke minst få VELDIG god plass siden han skal bo der alene.

I kveld skal vi på besøk til et vennepar, også er det jo så klart valentine i dag – men etter ti år mer forhåpninger og drømmer om koselig valentineshilsen har jeg bestemt meg for å innse at «slaget er tapt» og innse at vi feirer ikke valentine? Men å vise ekstra kjærlighet til de man er glad i dag kan man jo gjøre uansett? :)

Idag er også innleveringsfrist for eksamen på skolen, og gruppen min leverte i går. Gruppen min har også laget en film til denne eksamen som vi brukte for å presentere for klassen. Videoen kan dere se under. Vi skulle velge et samfunnsvitenskapelig problem å ta for oss en oppdiktet case som vi skulle drøfte opp mot den didaktiske relasjonsmodellen. Selve oppgaven var om HVORDAN vi ville undervist og utøve sykepleiers pedagogiske funskjon. Vi valgte å lage en case om en diabetespasient, og undervise om hvordan man kan bidra med å forebygge amputasjoner hos diabetikere. Rundt 500 diabetikere i Norge må amputere hvert år – det er skremmende høye tall som desverre ikke har endret seg på ti år.